Portosin - Cascais

Av en eller annen grunn som jeg sikkert burde skjønne kommer teksten langt nede på siden, så det er bare å scrolle...

Santiago De Compostela
	I Portosin ble vi liggende mellom 2 franske båter der de ombord snakket like godt engelsk som vi snakker fransk. Vi bestemmte oss derfor å ta en dagstur til Santiago De Compostella som er en hovedstad i det "fylke" vi er i nå. Santiago var en flott by med en katedral som en av sine stoltheter. Vi var inne i den også men det var ingen overraskelser der. Masse gull og glitter, folk som ba, en som skriftet og en som banket hodet i veggen mens hun gråt under ett bildet av Maria e.lign. Sonja fikk angst og vi måtte ut...
	Det var mange trange gater i denne byen med all slags mulige butikker. Vi fikk også shoppet litt, blant annet enn hårtrimmer som Sonja gleder seg villt over til hun skal bruke, på mitt hodet altså. Vi hadde selvfølgelig ikke rekkt den siste bussen tilbake hvor det var korospondanse helt til Portosin så det ble taxi siste biten, men det ble ikke mer en 9 euro..
Islas Cies O De Bayona
	Nå var vi mer enn ferdig med Portosin og la kursen videre mot Bayona, en litt større by helt ved grensen til Portugal. På veien ut av Portosin fikk vi følge med de største delfinene vi har sett så langt, vi trodde faktisk først det var snakk om hval. Tror dette blir det siste delfinbildet på en stund men til Arnor's glede kunne vi ikke la være å ta det med.
	Urovekkende, badetempen går faktisk nedover selv om vi beveger oss sørover.
	Underveis til Bayona hadde vi funnet noen øyer på kartet som lå like utenfor Bayona og planen ble endret til at vi skulle prøve ankeret for første gang. Det var faktisk første gang vi i det hele tatt har kikket nøyere på hva som var oppe i luken foran på dekk så hellt overbevist om det ville funke var vi ikke. Cies Øyene var en stor overraskelse, dette kunne vært i karibien hvis man ser bort ifra tempen i vannet.
	Ankeret fungerte over all forventning, utrolig greit å slippe de vanlige 20 euroene i havneavgift samtidig som det er mye bedre å ligge her.
	En kongle :-)
	Vi var en tur på toppen av øyen hvor vi fant denne steinen.
	Ett forsøk på bildet av månen.
Portugal - Viana Do Castelo
	Nå er vi annkommet Viana Do Castelo som er en by helt nord i Portugal. Det var litt mer byråkrati i Portugal enn det har vært hittil men ikke noe mer enn vi kan leve med, og i tillegg er havneavgiften nå nede i 13 euro natten. I Denne havnen møtte vi for første gang på lenge flere nordmenn. 2 Norske båter lå her utenom oss og de fortalte at det var minst 12 til som hadde reist til en by litt legre sør. Ikke det at vi reiser på tur for å treffe flest mulig nordmenn men mange av de vi har møtt til nå har det vært veldig vanskelig å kommunisere med pga. våres og deres manglende språkkunskaper. Vi møtte forresten en engelsk fyr her som seilte en katemarn på rundt 30 fot laget av tre og uten noen instrumenter i det hele tatt bortsett fra lanternen som var fikk strøm fra en vindgenerator. Han hadde tenkt seg til kanariøyene men var usikker på om han turde å reise over atlanteren. Jeg måtte bare ta bildet fisken som svømmer rundt i havnene her nede, de lokale sier at de ikke kan etes og etter å ha oppdaget hva denne fisken lever av skjønner jeg hva de mener.
	På toppen av en fjelltopp er det laget ett tempel til minne om ett eller annet som vi aldri helt fant ut av. Vi måtte opp å kikke selv om det innebar minst 1000 trappetrinn før vi var der. Vi trodde det skulle være en gammel byggning men den er visst laget rundt 1950.
	Det var mulig å gå opp på toppen av tempelet for å nyte utsikten men veien opp er ikke for de med klaus.
	Som en ser er det kommet masse tåke innover som gjør at vi blir liggende her en dag lengre enn beregnet. Den røde pilen på bildet peker på hvor vi ligger.
Povoa De Varzim
	Vi hadde fått det for oss at tåken var lettet og la avgårde til neste by som heter Pova De Varzim. Selvfølgelig når vi komm litt utpå var tåken tykk som aldri før og det var ikke mange meterene vi kunne se. I disse områdene kryr det av fiskegarn og små fiskebåter. I kombinasjon med tet tåke ble det veldig festlig, men det gikk bra ingen måtte bade i det 16 graders "varme" vannet.
	På vei inn i havnen kunne vi ikke se moloen ved inngangen selv om vi i følge kartet og radaren var like ved. Det første vi hørte var bølgende som slo innover stranden ved land og vi skjønte at vi kanskje var litt langt inne. Men 20 meter unna moloen kunne vi skimte den og da kom vi oss inn. Skjønner ikke hvordan vi skulle gjort det uten radar og gps men da hadde vi vel heller ikke gått inn...
Dagstur til Porto
	Grunnen til at vi gikk inn til Warsim var at vi ønsket oss en tur til Porto men ville ikke kjøre helt inn til Porto for det er ikke noe bra å ligge der. Det viste seg at Warzim var ett mye finere sted enn Porto som var direkte falleferdig. Det ble kun en halv dag i Porto.
	Gatene hadde jo en viss sjarm, spesiellt med alle løshundene som føk rundt i gatene og lukten av kloakk.
	Ser man det!. Hvis du ser nøye på byggningen bak til venstre får du ett inntrykk av standarden i denne byen.
	Kloakken rente rett ut i elven her. Hvis du ser nøye på bildet ser du alle dritt fiskene som sloss om de største bitene...
Porto De Peniche
	Etter Warzim bestemmte vi oss for å hoppe over noen byer for å vinne litt tid så det ble nattseilas til portugals andre største fiskemottak. Det var ikke noe særlig her luktet litt som den sildoljefabrikken på øen gjorde(for de som har kjent den)...men dette stoppet var bare en pause for det egentlige målet som var Cascais, en havn like ved Lisboa.
	Tok frem fiskestangen i håp om å fixe fersk fisk til lunsj og fisk fikk jeg men herregud så liten. Prøvde flere ganger og hver gang jeg fikk fisk var det en mini-makrell på kroken. De var allt for små til at vi klarer å filetere dem så vi kastet dem uti igjen. Prøvde også å dorge med pilken jeg hadde men det endte med en tragedie jeg ikke har tenkt å fortelle om her.
Cascais
	Nå er vi ankommet Cascais som er en svær havn og den er også svært dyr, 35 euro døgnet!!! Men f.o.m lørdag er høysesongen over og prisen faller til 14 euro. Etter å hittil ha sett veldig få norsk båter er det nå flust av dem, noe som er hyggelig. Har fått en link til en annen hjemmeside som har linker til fleste norske båten som er ute og har hjemmeside, den finner du her: www.lillebla.com/archive.htm Vi blir liggende her noen dager til vi er ferdige med Lisboa og får bestemmt oss for hvor turen går videre, Marokko, Madiera eller rett til Kanariøyene. Vi har også prøvd å sette oss på venteliste til ARC regattaen men ettersom de krever at man kan sende og motta mail fra havet for å oppgi posisjon og vi kommer ikke til å gidde å styre med ett modem til ssb radioen eller å kjøpe en satelitt telefon ble det avgjort at vi kjører ved siden av regattaen så får vi heller leve med at vi går glipp av festene i forbindelse med ARC..sparer jo masse penger da!

Hvis noen skulle være interessert å være med på en 20 dagers seilas over atlanteren rundt den 20 november er det bare å sende en mail!!!

Falmouth - Portosin (Biscaya)

	I Falmouth skulle vi ha autopilot koste hva det koste ville, og det kostet. Det var en sjappe like ved mariaen som solgte slikt og vi slapp å betale moms siden vi skulle ut av landet. For at garantien skulle fungere måtte den monteres av dem. Først kom en montør, så enda en til og de fortsatte dagen etter samtidig som de bannte og steiket. De hadde klart å knekke en av boltene på roret så det ble litt ekstra arbeid for dem. Vi var jo sikker på at dette skulle koste oss skjorta men innehaveren var religiøs og etter en runde med gudsprat og preken, som vi latet som var helt ok, slapp vi unna med å kun betale for 6 timers arbeid. Så nå har vi både vindror og elektrisk autopilot som henholdsvis er døpt Ludvig og Solan og skal sørge for at vi aldri skal styre denne båten igjen, iallfall nesten... Vi skulle egentlig komme avgårde på onsdagen men som de hobbymeterologene vi har blitt bestemmte vi oss for å vente til helgen når ett høytrykk skulle etablere seg i biscaya og det var mindre fare for dårligt vær. Biscaya er jo ett beryktet havstrekk å krysse og spesielt i slutten av august og september står det skrevet. Siden vi er såpass uerfarne var vi veldig nervøs for denne overfarten, mer enn for Nordsjøkrysset, selv om jeg har en anelse om at Nordsjøen er verre men bare at det er færre seilbåter som krysser der og de som gjør det er kanskje bedre forberedt en franskmenn på søndagstur i Biscaya. På lørdagen når vi skulle reise måtte vi fikse alle småting som vi burde ha gjort mens vi bare ventet men det er ingenting som å gjøre ting i siste liten, noe som vi har lært gjennom år på skole og jobb :-)
	Når vi omsider kom oss avgårde, langt ut på lørdagen, var det ingen vind og motoren stod for fremdrift og Solan (autopiloten) bak rattet. Når vi kom oss litt ut i den engelske kanal heiste vi seilene og Ludvig (vindroret) tok over styringen. Vi hadde bestemmt oss for å kutte ut disse 1 times vaktene vi har drevet på med til nå å gå over til 4 timers vakter istedet slik at man rekker å sovne før man skal opp igjen. Det må sies at en tragisk nyhet som ble mottatt på starten av turen gjorde at humøret ikke var helt på topp. Den lille babyjenta til Sonja's bror, Per Ivar, døde etter en tids sykdom. Vi er fryktelig lei oss for dette og våre følelser går til Josefine og Per Ivar. Vi hadde lagt ruten vår mer eller mindre direkte til tuppen a Spania, dette førte selvfølgelig til at vi havnet midt i trafflinjene til de store båtene som trafikkerer her, og dem er det mange av. En periode var vi bokstavelig talt midt i og båtene nedover passerte på høyre side (eller styrbord som vi burde si) og de oppover på venstre og da var det jo igrunnen greit. På dette tidspunktet var vinden løyet helt og motoren igang igjen. Mens vi kjørte for motor på natten satt jeg inne å fulgte litt med på radaren og litt på kabalen som var i fred med å gå opp mens Sonja alternerte mellom å lese og sove da hørte vi ett lite dunk etterfulgt av av stort PANG. Shit nå kjørte vi på noe tenkte jeg og løp ut men det var bekmørkt og ingenting å se, alt virket som å funke og vi kunne ikke stort annet enn å kjøre videre. Vi oppdaget snart at noe ikke stemmte allikevel, det var en merkelig vibrasjon i båten. Etter nærmere undersøkelse så jeg at det hang en taukveil etter båten og det var jo bare å annta hvor dette tauet hadde festet seg..tross lite vind ble vi tvuget til heise seil og luffe avgårde i 2 knop for jeg hadde ikke tenkt å hoppe uti her i mørket. Etter dette var vi også begynnt å komme farlig nærme trafikken som gikk nordover, iløpet av natten hadde vi spesiellt en båt som kom alt for nærme og med lite vind og tau i propellen tok det lengre tid å komme seg unna, samtidig så er det utrolig vanskelig å se hvordan en båt kommer til å passere i mørket selv om radaren hjalp oss litt. Om morgenen var det duket for turens første bad! vi måtte bare først komme oss helt ute av veien for skipstraikken noe som tok mange timer for båtene kom på rekke og rad og vi hadde for liten fart for å krysse deres rute. Men det gikk til slutt og det var klart bading. Tempen i havet hadde steget til over 20 grader og det var lite bølger så dukkerten for å fjerne tauet i propellen ble en fornøyelse. Det var fort gjort å få det vekk og ingen skade var skjedd så dermed var det full maskin forover igjen. Før neste natt bestemmte vi oss for å trekke litt lengre inn i bukten for å komme helt unna trafikken samtidig som vinderetningen gjorde det bedre å seile slik. Men innenfor skipstrafikken ligger drivgarnene og en skog av blinkene lys møtte Sonja om natten. Vi visste jo ikke helt hva disse lysene betyr men i mørket er det bare en ting å gjøre, styr unna. Vi har utviklet ett visst forfølgelsesvanvidd iløpet av denne turen, vi er 100% overbevist om at fiskerene prøver å skremme oss med å kjøre så nærmt opp til oss som mulig og når vi skifter retning for å kjøre unna følger de etter. På en av sonja's vakter var det en båt som fulgte etter oss, selv etter a hun endret kurs, faktisk snudde til slutt :-) den kom opp på siden og satte på en lyskaster midt i trynet på Sonja, men den kjørte videre etterhvert.. ikke vet jeg men siden det var akkurat på grensen til Frankrike kan det ha vært en kystvakt eller lignende som passet på grensen...
	Planen var først å å kjøre til La Coruna men etter råd fra noen i kartbutikken i Falmouth, som virket som de hadde peiling, bestemmte vi oss for å runde Kapp Finisterre med en gang på grunn av at det er Spanske svaret på Stad og vi på denne tiden av året kunne risikere å bli sittende værfast i Coruna i lang tid. Vi hadde veldig fint vær hele veien, litt regn ene natten og litt lite vind innimellom men stort sett sol og en fin bris. Etter å ha rundet Kapp Finisterre i solskinn og laber bris satt vi kursen for Ria De Muros og Portosin som etter navnet å dømme og vår meget dårlige spanskkunnskap skulle bety "uten havn". Vi skulle klare etter våre beregninger komme inn rett før det ble mørkt, men selvfølgelig ble det mørkt akkurat da vi nådde frem.Havnen er bygget med EU midler for å oppgradere havnene i disse områdene. Portosin er en veldig liten men fin fiskerlandsby og i havet her flommer det over av fisk. Merkelige greier, i havnen kryr det av store fisker som svømmer rundt i overflaten. Hvis man tramper hardt på bryggen, eller en fiskebåt setter motoren i revers når den skal inn til bryggen skvetter ett titalls fisker opp av vannet. Vi har også sett masse delfiner over biskaia, så mange at det ikke vekker noe oppsikt lengre.
	Nå er det sydentemp og Sonja har vært på stranden å badet. Tempen i vannet derimot tok en merkelig tur ned når vi nærmet oss Spania og selv om det var over 20 i Biskaia er det ikke mer enn litt over 18 her...
Vi kommer ikke til å være her så lenge, satser på dagsetapper nedover mot Portugal hvor vi skal prøve å finne ut hvordan ankeropplegget fungerer så vi ikke må betale en formue i havneavgifter hver dag.

Isle of Man - Holyhead - Milford Haven - Falmouth

Isle of Man

Vi hadde det egentlig veldig bra på Isle of Man siden vi var der hele 5 dager mens vi ventet på det rette værvarslet. Vi kjøpte nytt fall til fokken og fikset litegrann annet på båten. Vi kom akkurat for sent til å se de gale motorsyklistene trene på veiene til IOM Grand Prix der det blir mange drept hvert eneste år! (det ble faktisk en drept mens vi var der!) men vi fikk en god gåtur og fikk besett oss litt mere i Douglas. Vasket tøy fikk vi også til den nette sum av 10 pund, men så var det også noen andre som gjorde det for oss! (Tenker de fikk sjokk når de åpnet den baggen med fuktig og gammelt skittentøy...he he)


Holyhead

Så tok vi fatt tå turen til Holyhead og fikk en god start med passelig vind fra riktig retning (bakfra) i begynnelsen. Men så dreide vinden mot slutten og blåste kraftig opp og vi fikk en huskestue inn til Holyhead med en sjøsjuk Øystein. Holyhead er en veldig døll by, fant vi ut så vi tok fergen over til Dublin for å komme oss til en internet cafe for å sjekke værmelding osv og for å ta en matbit og noe øl i Temple Bar distriktet. Internet hadde de nesten ikke hørt om i Holyhead :)



(ny mast)



Før vi forlot Holyhead fikk vi muligheten for å gi disse gutta noen tips før de la ut på sin jordomseiling..









Milford haven



Turen til Milford var beregnet til 1 dag og 10 timer men heldigvis tok teknikken feil i vår favør. Denne turen var ganske spennende egentlig, vinden var selvfølgelig ikke med oss så det ble mye motor men utpå natten kom tåken drivende. På det værste kunne jeg knappt se lanternen i toppen av masten og midt i skipsleia i irskesjøen er det en fordel å ha litt sikt...Så endelig fikk vi valuta for pengen vi brukte på radaren, har tenkt en del på om vi strengt tatt trengte radar men nå er jeg overbevist. Hvis vi i tillegg hadde hatt autopilot kunne jeg sittet inne og fulgt med på radaren istedet for å stirre tomt ut i ingenting på dekk, så det har vi bestemmt oss for å anskaffe oss.



I Milford Haven er det minst ett stort oljeraffineri og innløpet ser rett og slett ikke ut med masse oljetankere, pålekaier og skorsteiner med røyk veltende ut, men vi var her for å sove og ikke kose oss i fin natur...

Marinaen i Milford Haven var veldig bra, de møtte oss i slusen inn til havnen og ga oss masse informasjon om alle fasillitene deres. Diesel kunne man også fylle der og om kvelden satt vi igang å fylle tanken så vi var klar for den vanlige motvinden eller ingen vind mot Falmouth. Når tanken blir full på vår båt kommer det gjerne litt diesel ut luftingen til tanken, dette er bare snakk om dråper sammen med luften som presses ut. Ferievikaren på marinaen hadde fått beskjed om at all dieselutslipp skulle rapporteres til kystvaketen e.lign og gjorde som han hadde fått beskjed om. Dette endte jo selvfølgelig med at det ble rapportet om forurensing til en eller annen slags etat og en fyr som holdt på å spille golf måtte rushe avgårde til marinaen for å etteforske dette. Det endte med at vi ble "carged for pollution" i omtrent "you have the right too remain silent..." stil. Men det roet seg litt etterhvert når man ble klar over mengden det her var snakk om. Tilslutt mumlet han at mest sannsynnligvis ble ikke noe sak ut av det...vi får da håpe.

Falmouth



Vi forlot Milford dagen etter, og satte kursen for Falmouth som er en milepæl for oss siden det er siste stopp før "syden".
Denne turen viste seg å bli en av de bedre, de lokale sjøulkene i marinaen mente det var veldig "bumpy" utpå der men de tok feil, iallfall delvis. Vi fikk endelig overskudd til å å fikle litt med vindroret og vips så slapp vi å styre. Det var jo mildt sagt fantastisk greit å slippe å styre gjennom hele natten. Samtidig gikk det bra unna, holdt jevnt 7 knop en god stund utover natten.
Denne turen så vi også masse fisker, jeg påstår hardnakket at jeg så en hval som var oppe å trakk pusten men Sonja bare lo av denne påstanden. Men delfiner/niser eller hva det nå er så vi, og denne gangen har vi bildet av dem, sinnsykt vanskelig å ta bilde av forresten.

Nå er ligger vi i Falmouth marina og venter på a innsatallasjonen av ny autopilot skal bli ferdig og at værmeldingen melder om godt vær over biscaya, det kan se ut som om det kan bli mulig på onsdag, når jeg så på værkartet idag dukket faktisk Maria nede i venstre hjørne. Tror ikke Maria bringer gode vinder men vi satser på at den dør ut før den eventuellt skulle komme her ellers så får vi praktisere allt vi har lest om i "surviving the storm" som vi fikk i avskjedsgave (skremmende lesing den der).

---

Obligatorisk å legge inn hilsen i vår nye gjestebok!

---