Lagos - Marokko

Siden sist

Lagos

Her runder vi det sørvestligste punktet i europa på vei inn til Lagos.

Det er ikke så mye å fortelle om Lagos egentlig, fin marina flott sted men vi gjorde egentlig ikke noe spesielt der. Fikk flere nye bekjenntskaper i Lagos som vi nok kommer til å møte igjen senere.

Den eneste utflukten vi hadde var en tur med jolla for å kikke på noen flotte klipper som ligger utenfor Lagos.



Som de 2 nautene vi er gikk vi selvfølgelig tom for bensin på vei tilbake, og etter å ha rodd i utakt med hver vår åre en halvtimes tid kom en engelskmann og reddet oss ved å slepe oss inn i havnen igjen. Tror han tenkte sitt.

Marokko

Det har vært litt frem og tilbake om vi skulle innom Marokko eller ikke men det ble nå Marokko til slutt. Vi droppet Casablanca og satset heller kun på ett stopp i Marokko, på veien til kanariøyene.
Værmeldingen for turen var lite vind fra nord og kanskje en del vind ifra sør på slutten hvis vi brukte lang tid.
Her er ett bilde av den andre solnedgangen på veien.

Turen over tok nesten 3 dager, 2 av dem gikk vi for motor. Det var ikke ett vindpust engang og sjøen var helt speilblank med kun noen lange svære dønninger fra ett eller annet uvær langt unna.

Vi fikk sett masse dyr i sjøen denne gangen og ikke bare delfiner selv om det var mange av dem også.
Her er bildet av en ny type som vi møtte mange av.

Skilpaddene er noen merkelig skapninger, de ligger i dupper i vannet akkurat som om de har fått masse luft under skallet og når vi kjørte bort til dem dukket de ned noen meter, og så spratt de opp igjen som om luften under skallet presset dem opp igjen...

Vi fikk tatt noe skikkelig kule delfinbilder som vi bare må legge ut.



Vi så også hval på denne turen, prøvde å ta ett bilde av dem, men hver gang vi nærmet oss dukke de ned, men med litt godvilje kan dere skimte hvalene på dette bildet.

Siden været var så fint ble det også muligheter for en dukkert på veien, og nå er tempen endelig godt over 20 grader! Det er merkverdig skummelt å bade når det er 4000 meter ned til bunnen selv om det praktisk talt ikke betyr noe om det er 100 eller 4000 meter ned.

Vi nærmet oss kysten av Marokko på ettermiddagen og vi ble litt overrasket da vi så 3 lokale fiskere i en liten jolle med påhengs(!) over 30 nautiske mil (over 5 vanlig mil) ute til havs...Når natten kom hadde vi beveget oss enda lengre inn mot kysten og da så vi at det var mange utpå der. Sonja mente på at hun så noen fyr som blinket i det fjerne men det viste seg at det ikke var fyr og det var heller ikke fjernt. Det var blinkende lys som markerte flytegarnene som fiskerene hadde lagt ut. En gjeng fiskere kom mot oss i jollen og maste ivei, og det eneste vi skjønte av det var bon jour (eller noe sånt). Etter å ha lest og hørt om pirater o.lign. var det det første vi tenkt på, men det var nok ikke værre enn at de prøvde forklare oss at vi var i ferd med å kjøre over garnet deres, samtidig som fiskeren som lå å halvsov bak i jollen gjerne ville ha cigar? Vi bråsnudde og satt kursen lengre ut! 35 mil utpå måtte vi for å kommer utenfor disse galningene.

På morgenen satte vi kursen mot land og mot Essaouira (Mogador) som var vår destinasjon.

Vel plassert i havnen.

Frem til nå har det formelle rundt innsjekking i de ulike landene vært gjort med ett pennestrøk og ikke vært noe bryderi. Her viste det seg å være anderledes.

Her bar det først til ett havnekontor som lå på kaien hvor gutta boys med flott uniform og pistol i beltet registrerte masse opplysninger om båten, om oss og hva våre foreldre heter osv. Han var ikke spesiellt god i engelsk og mye av det han fikk skrevet ned var feil pga. kommunikasjonen men jeg var fornøyd og vi kom oss videre og gadd ikke å rette på han, tror nok han også var fornøyd med det. Du kan se de prøver å se seriøse ut når de studerer identitetsbeviset til båten som er på norsk og engelsk og later som de skjønner det som står der, men de lyser opp når de faktisk ser noe som de har forstått og gjentar det gjerne ett par ganger.. På det papiret står adressen til verftet som laget båten, som er i Danmark. Det tror jeg forvirret de voldsomt, siden passet mitt var norsk..
Etter dette kontoret bar det videre til politiet og på veien fikk jeg med meg en lokal hjelper som skulle være snill og hjelpe meg gjennom løypen, og i tillegg skulle han ordne noe diesel etterpå. Hos polititet var det samme leksen opp igjen bare at de her var mye dårligere i engelsk og hjelperen min kunne visst ikke så mye engelsk han heller, utenom frasene som fikk han med på turen da.
Fra politiet bar det til "Capitain Du Port" som tok båtpapirene i forvaring inntil vi reiste, derifra til ett tollkontor, tror jeg, men han kunne ikke hjelpe og vi tok taxi til ett annet tollkontor. Når vi kom der var de som jobbet der i moskeen og vi måtte pent vente. Når de omsider kom tilbake viste det seg at de ikke kunne engelsk så det ble bare tull og turen gikk tilbake til båten hvor vi plukket opp dieselkanner for å fylle diesel. Men på veien skulle vi innom tollkontoret som sendte meg videre i første omgang, for der var det nå kommet enda en person som skulle bistå. Jeg hadde lagt båtpapirene i båten for jeg trodde vi skulle fylle diesel og fikk dermed låne en rustholk av en sykkel for å skynne meg å hente papirene igjen. Tilbake igjen og oppdaget at de måtte ha båtpapirene som "Capitain Du Port" hadde tatt i forvaring, klarte å få dem til å skjønne det så de gikk til Kapteinen og fikk en kopi og så var det samme leksa med Apricus, 11 meter, 6.5 tonn ...her tror jeg de skjønte enda mindre av papiret og hva jeg etter beste evne prøvde å forklare, men han var veldig ivrig på å fylle skjemaet sitt så det gikk som smurt. Så da var vi lovlig i landet!, tror jeg, og hjelperen kom med diesel og fikk en 1/2 whiskey og 100 dihram for strevet. Var nok godt betalt for han sa "merci" hver gang jeg møtte han siden...

Essaouira, tidligere kalt Mogador, som er etter min mening er et mye bedre navn, er måkenes paradis. Her er det fisk overalt og mange av de lokale går rundt med bæreposer med fisk som de har kjøpt eller fått i haven. Fiskebåtene kom og gikk hele døgnet og når de ankom havnen med fisk stilte de seg opp på 2 rekker og kastet kurver med fisk fra båten og inn på havnen og tomme kurver tilbake. Helt utrolig hvor mange mennesker en liten båt her nede satt i arbeid. Sammenligner man med effektive norske trålere er nok dette håpløst inneffektivt, men hadde de vært supereffektive her, så hadde det nok ikke vært mer fisk i havet igjen og dermed heller ikke noe arbeid til dem.




Bak Sonja på dette bildet ser du en gjeng som står å sløyer fisken de har fått, like til venstre var det en fiskeauksjonshall hvor de store gutta solgte fiskene sine. De andre var forvist til å selge dem på gaten.

Shopping
Essaouira er faktisk modellen Torbjørn Egner brukte da han laget Kardemommeby, har vi fått høre. Inni byen var det mange trange gater fulle av mennesker og små butikker som solgte mye rart.


Det var veldig billig med alt mulig greier i tre, vi kjøpte et kombinert sjakk og backgammon brett, ett askebeger og en liten bolle for rundt 100 kroner.
Mange av butikkene kunne man ikke gå inn i men var bare boder og hvor hver bod solgte en ting, enten frukt, kjøtt, krydder, oppbevaringsbokser, vaskemidler eller lign.


Marrokko er kjent for sine urter, og for mange av de turistene vi så er det spesillet for marokansk hasj som står høyt i kurs. Vi ble tilbudt hasj til stadighet, som visstnok var lov å selge og besitte men ikke å kjøpe eller bruke. Essauira er visst også ett gammelt hippiested og Jimmi Hendrix hadde visst vært her under sin storhetstid (dette vet vel du Arnor) og hadde holdt hus i noen gamle ruiner litt utenfor byen. Han hadde visst også holdt en konsert på stranden der såvidt vi skjønte.

Vi nøyde oss med å kjøpe 10 gram safran for den latterlige sum av 80 kroner.

Stranden her var fantastisk flott og ett mekka for surfere og kitere (og lokale syklister)

Kameltur

Man kunne leie kamel på stranden og vi tok en 2 timers tur på disse bissare dyrene.

Midt i bushen møtte vi på "ville" kameler eller dromedarer er det vel de heter de med 1 pukkel.


Kamelene var noe sta dyr og de gikk ganske sakte bortover men på vei tilbake ble hjemlengselen stor og de begynnte å løpe. Da gjaldt det å holde se fast i trepinnene som stakk opp på siden.
Det er faktisk visse likheter mellom denne kamelen etter 2 timer med meg på ryggen og Bjørn Dæhli etter 5 mil på ski.

Det var ramdan når vi var der og de lokale kunne ikke spise, drikke eller røyke for den saks skyld før solen var nede. Litt lumpne følte vi oss der vi satt ved en uteresturant midt på dagen og spiste pizza mens de lokale araberene sendte lange sultne blikk etter oss. Men de påstod selv at ramadan var en bra ting og at de satt pris på den så da er det vel ikke noe å tenke på. I tillegg kommer de til himmelen eller hva de kaller det og vi til helvete så da ler de sist.

Innkjøring forbudt gjelder ikke for hester.

Nå har vi forlatt Marokko og er etter en kjedelig seilas endelig kommet til kanariøyene, nærmere bestemt en liten øy som heter Graciosa som ligger rett nord for Lanzarote.

Vi må nå begynne å gjøre oss klar for den store overfarten som etter foreløpige planer starter en dag eller 2 før ARC. PS! Stillingen som mannskap over atlanteren står fremdeles ledig!

Cascais - Sines

Cascais

Cascais må kunne sies å være vel snobbete, men fint og dyrt er det og vi har tilbringt mange fine dager her hvor vi også har fått oss en tur innom Lisboa men det var vel egentlig ikke noe høydepunkt.
Ellers er norske båter dominerende i havnen, helt urolig når man tenker på antall mennesker som bor i Norge. Kan ha noe med klimaet hjemme å gjøre, eller hva sier dere ;-)

Det offentlige låner ut sykler gratis her! Vi sykklet en tur langs kysten.

Sonja står uredd og nyter utsikten.

Bilde fra sykkelturen.

Er litt pussig at det fallt helt rektangulere blokker ut av fjellet..synes nå vi.

Båten til Brasil som skal delta i Volvo Ocean Race stod på kaien ved marinaen. Så etter å ha benyttet deres trådløse internett en ukes tid må vi vel holde med dem i regattaen. Knut Frostad som var skipper på det norske pengesluket en gang i tiden skal visst være med denne båten på noen etapper.

De ryktes at de kjørte på en hval i 20 knop på vei over ifra brasil men som jeg skjønte gikk det værst utover hvalen som mer eller mindre ble dellt i 2. Tror nok en hval vil foretrekke vår båt..

Vi har fått oss vindmølle som skal sørge for strøm i karibien! Vi kjøpte den brukt av S/Y Coconut som heller satser på generator. Det tok oss en dag og litt til å montere den men vi er ikke hellt fornøyd enda for det kommer noen merkelige skrape lyder når den går rundt så det blir nok å skifte eller å fixe på lageret før vi kan sette den i produksjon.

Det er mange familier på tur, her er det videokveld hos S/Y Nordavind

Sesimbra

På vei til Sines tok vi en stopp i Sesimbra, en litt mindre by med ikke så fin havn men resturanten vi var på var vedlig bra!

På vei over hertil fikk Sonja endelig prøvd den nye håtrimmeren, resultatet kan dere selv avgjøre på bildet (heldigvis litt mørkt og uklart)

Sines

Sines er Wasco Da Gama sin føde by.

Det regner!! det har visst ikke regnet siden i vår en gang her i portugal, men nå pøser det ned på ordentlig vestlandsvis. Arnor det var ikke lett men her er endelig bildet av regn som du har etterspurt. Vi føler høsten har tatt oss igjen nå så ved første anledning (som ser ut til å være onsdag) går kursen sørover. Vi tenker på å gå langs kysten nedover til vi på ett eller annet tidspunkt tar turen over til Marokko. Vi har hørt at det skal være veldig fint langs den marokanske kysten og ikke så veldig farlig heller. I tillegg er det ikke noe særlig gode forhold å seile til Madeira på for tiden så været har vel igrunnen avgjort det for oss.

Nå tok landstrømmen kvelden (sikkert kortsluttet av allt regnet) så da gjør jeg det samme.

Øystein & Sonja