Bermuda

Først en liten film som vi ikke fikk lagt ut på sint maarten, filmen er av et fly som kommer inn til landing på st. Barts. Første flyplass jeg har sett som ligger i en nedoverbakke. Kan være dere må laste den før dere spiller den for det ble ett litt merkelig format, og ikke ta teksten på sangen jeg la oppå filmen altfor bokstavelig ;-)
flyfilm

Sint Maarten - Bermuda

Etter å ha tilbringt altfor mange dager i Simpson Bay kastet vi omsider loss og kom oss avgårde mot Bermuda. Det er ca. 850 nautiske mil til Bermuda og vi regnet med å bruke rundt 8 dager på turen. Værmeldingen lovet lite vind fra nord de neste dagene men skulle vi rekke å komme før Hans Gunnar kom frem kunne vi ikke vente lengre. Det var vindstille, regnet med lyn i horisonten nå vi startet men etter en stund snudde vinden fra nord som ventet. Det første døgnet hadde vi 15 knops motvind så vi gikk for motor i 3-4 knop. De neste dagene ble vinden svakere og svakere og nye værmeldinger vi lastet ned underveis ga oss ikke mye håp om å seile i nær fremtid. Tilslutt var det blikkstille og flatt hav. I slike forhold er det ganske lite å gjøre for oss, vi stiller autopiloten til å styre mot Bermuda og setter oss til å lese en bok eller sove. Så heller man på litt diesel innimellom og laster ned nye begrederlige værmeldinger.

Om morgene ser man på at solen går opp.
om kvelden at den går ned

Det er mange norske båter utpå nå, noen på vei fra Bermuda til Azorene og noen direkte ifra Karibien til Azorene. Sedna har organisert ett norsk radionett som blir holdt hver morgen kl 10 (lokal tid) hvor vi fikk vite hvordan det gikk med de og rapportert om våre forhold. Disse radioene er forøvrig lunefulle greier, vår liker ikke gps'en så den må av hver gang vi skal bruke radioen. Noen dager kan vi kommunisere med de andre uten problemer mens andre dager er det vanskelig eller umulig å få kontakt.

Sargasso havet, som det heter her, er kjent for lite liv bortsett fra tang som flyter rundt og ål som legger egg. Vi så ikke ål men tang så vi plenty av, i tillegg til dette så vi massevis av portugisiske krigsskip. Ett manetlignende vesen med seil på ryggen og giftig nok til å ta livet av ett menneske i ekstreme tilfeller.

Det var også en del fugler utpå. Det virker som at ingen av fulgene tar sjansen på å legge seg på vannet for å slappe av litt (sikkert med god grunn) og siden det er 400 mil til nærmeste land så er de ganske peste. Da blir vår båt en ganske fristende mulighet for å få igjen pusten og de modigste av dem tar sjansen på å lande på båten.

Det var en annen litt større fugl som var litt mer uheldig med tanke på plassering når den skulle sette seg. Den hadde pekt ut vindmøllen som ett egnet sted å sitte, den kunne jo ikke vite at vindmøller går rundt når man setter seg på vingebladet.

Bermuda ligger rett nord for karibien, og når vi seiler nordover blir det kaldere. På slutten av tiden i karibien var det for varmt for oss og vi så frem til komme til kaldere strøk.
Temperaturendringen skjer ganske fort og for hver dag som gikk kunne vi se havtemperaturen falle og kjenne at mer og mer klær måtte til på natevaktene.
Tempen i vannet etter 2 dager:
Tempen i vannet ved Bermuda


Tror også vi er blitt for godt vant for igår kveld synes vi det ble kjempekaldt, og bukse og kortarmet skjorte var altfor lite å ha på seg. Det viser seg at temperaturen igår var mellom 18 og 24 grader så så kaldt var det visstnok ikke...

De siste dagene mot Bermuda kom det litt vind, en kaldfront passerte oss og vinden dreide til nordvest. Det ble også masse regn og squalls med lyn og torden. Så de siste dagene bestod av opp og ned med seil og av og på med motor noe som var slitsommt for oss som var vannt til å ikke gjøre noe særlig. Vi skjønte også at vi vil ankomme Bermuda midt på natten. Dette var ikke særlig ønskelig siden det rundt Bermuda er masse rev og grunner man kan støte på. Etter en sesong i karibien er man også blitt vannt til at slike grunner og rev ikke er merket på noe som helst vis. I heldigste fall står det at det skal være en stake/lykt i kartet som i virkeligheten er blåst bort for lengst. Vi la oss derfor bi og for å vente til morgene med å gå inn. Når vi lå der å duppet (som ikke var så behagelig som man skal ha det til) ble vi kallt opp av en annen seilbåt i nærheten som kunne fortelle at han hadde gått inn til Bermuda i mørket mange ganger og at Bermuda Radio ville geleide oss inn om nødvendig. Etter å ha tenkt litt på det bestemmte vi oss derfor å gå inn i mørket. Vi kallte opp Bermuda Radio på vei inn (som man er pliktig til) og de tilbød seg å hjelpe oss inn når vi kom til en bøye som markerte innløpet. Når vi omsider kom oss dit så vi at det var godt merket og at kartet stemmte med terrenget (ikke alltid det gjør det) så turen inn forløp uten problemer.
Dagen etter våknet vi opp i St George på Bermdua.

Hittil har vi kun sett én eneste annen norsk båt her

og den hadde ikke norsk flagg en gang og det er vel ikke mer en 1 eller 2 nordmenn ombord.

Vi blir ikke lenge her på Bermuda. Blir en liten sightseeing imorgen kombinert med proviantering på ett marked i Hammilton. Vi må også fylle diesel og siden vi har brukt rundt 300 liter blir det en dyr affære for her koster dieselen 9 kroner literen. Etter at dette er unnagjort sitter vi klare til å dra ved første brukbare værmelding.

Nå ligger vi å venter på at mannskapet, Hans Gunnar, skal dukke opp. Vi har fått en melding om han rakk flyet til Bermuda så da dukker han nok opp snart.