Surrer rundt i karibien

Mayrau
Etter besøket av C&C ble det noen slappe dager der vi så mange av filmene de hadde brakt med til oss.
Var innom en resturant hvor det tilfeldigvis ble feiret ett bryllup og det lokale bandet stillte opp med trommer og triangel for å spille julesanger i kraftig hasjrus, se bildet av gjengen under:

Mannen til venstre var eieren av denne resturanten og var en smule hyperaktiv kan man tryggt si.

Vi møtte ett sveitsisk søskenpar som var på dykkerferie på en båt ført av en hyggelig dame som allere hadde vært på jordomseiling og levde nå av og ta ombord turister. Vi ble invitert på lunsj på stranden der de serverte selvskutt fisk og hummer.

Carriacou
Turen gikk videre nedover til Tyrell Bay på en øy som heter Carriacou og hører til Grenada. Dette var en serdeles stille plass hvor lite skjedde og hvor det ikke var noe særlig å finne på heller. Denne bukta har en "Hurricane hole" hvor båtene gjemmer seg når det blåser som værst, som kan være riktig ille. En lokal fyr som drev en dykkerforretning her fortalte at han gikk ut på bryggen når huuricane IVAN herjet her og ble blåst 30 meter til havs, men han lever da tydligvis enda.
Hurricane hølet består av en innsjø omringet av mangroveskog og båtene ble bundet fast i trærne.

Noen hadde tydligvis ikke bundet godt nok fast eller kanskje bundet båten i feil tre...

Inne i denne innsjøen vokste det ville østers, disse var ulovlig å plukke men vi liker ikke østers så det var ikke ett stort problem for oss.

Vi orkert ikke å gå lenger sør i denne omgang og satte herifra kursen rolig nordover igjen for å plukke opp besøk på martinique senere.
På vestkysten av Carriacou ligger en flott sandøy som vi hadde ett lite stopp på for å bade.


Etter dette ankret vi opp utenfor hovedstaden og fikk vår værste natt for anker sålangt (masse bølger og masse trafikk)

Bequia (back again)


Vi ble liggende her nesten en uke på grunn av at det igjen blåste katter og bikkjer og da er det ikke morro og seile nordover mot vind og bølger. Men vi fikk mange fine dager her, fikk til og med med oss en bluesfestival.
Festivalen var morro den men både musikken og publikum var ikke helt det en forventer seg på en bluesfestival men vi er jo i karibien..'Her traff vi Gunnar og Ingvil i båten Helen Kate.

Vi tok på en spasertur til den andre siden av øyen sammen med Helen Kate.

Dette kunne vært på den Norske landsbygda en fin sommerdag.

Dette er stort sett det eneste farlige på disse øyene hvis man ser bort ifra de lokale gutta boys da.

Vi fikk også med oss en tur til ett skilpaddehjem sammen med 2 hollendere som lå ankret ved siden av oss.


Han som drev dette fanget de nyklekkte skilpaddene når de var på vei ut i vannet for første gang og lot de heller vokse opp i trygge (kjedelige) omgivelser. Så slapp han de ut når de var voksne og ikke hadde noen fiender utenom hai og menneske. De små hadde mange fiender, det var visst bare 1 av 3000 som klarte å bli voksne.
Vi må jo nevne at vi dagen etter møtte en annen hollender som vi har møtt tidligere og han kunne stolt vise frem 2 nylakkerte skilpaddeskall som han hadde kjøpt..

Her på Bequia kan man få diesel og vann levert til båten når man ligger for anker noe som er veldig praktisk, iallfall når du får huket tak i dem noe som ikke er så lett.

St. Lucia
Etter ett kort stopp i Wallilabou bay hvor filmen Pirates of the Caribbien ble spillt inn, og hvor vi byttet bort radioen til Sonja mot noen bananer og fruktskall, har vi nå fortøyd i en god gammeldags marina i Rodney bay med strøm og vann. Her skal vi ligge noen dager for rydde og vaske litt i båten så den er ren og pen til vi får besøk.
Hver fredag var det "jump up" party i nærmeste by/landsby, her hadde vi det veldig morro og traff også noen lokale som var rause nok til å spandere øl og heksebrygg på oss (det går stort sett alltid andre veien i karibien).

Ett bildet av en kjempetøff bar som vi var på (bildet er tatt på dagen ett par dager etterpå)

I rodney bay møtte vi igjen Free Spirit og dro på tur sammen til Pigeon island.

Vi klager på at det tok langt tid å seile over atlanteren men i havnen fant vi denne båten ved siden av oss. Skipperen og damen har rodd helt ifra portugal og turen over atlanteren tok ca. 4 mnd. Du kan følge dem her.