Falmouth - Portosin (Biscaya)

	I Falmouth skulle vi ha autopilot koste hva det koste ville, og det kostet. Det var en sjappe like ved mariaen som solgte slikt og vi slapp å betale moms siden vi skulle ut av landet. For at garantien skulle fungere måtte den monteres av dem. Først kom en montør, så enda en til og de fortsatte dagen etter samtidig som de bannte og steiket. De hadde klart å knekke en av boltene på roret så det ble litt ekstra arbeid for dem. Vi var jo sikker på at dette skulle koste oss skjorta men innehaveren var religiøs og etter en runde med gudsprat og preken, som vi latet som var helt ok, slapp vi unna med å kun betale for 6 timers arbeid. Så nå har vi både vindror og elektrisk autopilot som henholdsvis er døpt Ludvig og Solan og skal sørge for at vi aldri skal styre denne båten igjen, iallfall nesten... Vi skulle egentlig komme avgårde på onsdagen men som de hobbymeterologene vi har blitt bestemmte vi oss for å vente til helgen når ett høytrykk skulle etablere seg i biscaya og det var mindre fare for dårligt vær. Biscaya er jo ett beryktet havstrekk å krysse og spesielt i slutten av august og september står det skrevet. Siden vi er såpass uerfarne var vi veldig nervøs for denne overfarten, mer enn for Nordsjøkrysset, selv om jeg har en anelse om at Nordsjøen er verre men bare at det er færre seilbåter som krysser der og de som gjør det er kanskje bedre forberedt en franskmenn på søndagstur i Biscaya. På lørdagen når vi skulle reise måtte vi fikse alle småting som vi burde ha gjort mens vi bare ventet men det er ingenting som å gjøre ting i siste liten, noe som vi har lært gjennom år på skole og jobb :-)
	Når vi omsider kom oss avgårde, langt ut på lørdagen, var det ingen vind og motoren stod for fremdrift og Solan (autopiloten) bak rattet. Når vi kom oss litt ut i den engelske kanal heiste vi seilene og Ludvig (vindroret) tok over styringen. Vi hadde bestemmt oss for å kutte ut disse 1 times vaktene vi har drevet på med til nå å gå over til 4 timers vakter istedet slik at man rekker å sovne før man skal opp igjen. Det må sies at en tragisk nyhet som ble mottatt på starten av turen gjorde at humøret ikke var helt på topp. Den lille babyjenta til Sonja's bror, Per Ivar, døde etter en tids sykdom. Vi er fryktelig lei oss for dette og våre følelser går til Josefine og Per Ivar. Vi hadde lagt ruten vår mer eller mindre direkte til tuppen a Spania, dette førte selvfølgelig til at vi havnet midt i trafflinjene til de store båtene som trafikkerer her, og dem er det mange av. En periode var vi bokstavelig talt midt i og båtene nedover passerte på høyre side (eller styrbord som vi burde si) og de oppover på venstre og da var det jo igrunnen greit. På dette tidspunktet var vinden løyet helt og motoren igang igjen. Mens vi kjørte for motor på natten satt jeg inne å fulgte litt med på radaren og litt på kabalen som var i fred med å gå opp mens Sonja alternerte mellom å lese og sove da hørte vi ett lite dunk etterfulgt av av stort PANG. Shit nå kjørte vi på noe tenkte jeg og løp ut men det var bekmørkt og ingenting å se, alt virket som å funke og vi kunne ikke stort annet enn å kjøre videre. Vi oppdaget snart at noe ikke stemmte allikevel, det var en merkelig vibrasjon i båten. Etter nærmere undersøkelse så jeg at det hang en taukveil etter båten og det var jo bare å annta hvor dette tauet hadde festet seg..tross lite vind ble vi tvuget til heise seil og luffe avgårde i 2 knop for jeg hadde ikke tenkt å hoppe uti her i mørket. Etter dette var vi også begynnt å komme farlig nærme trafikken som gikk nordover, iløpet av natten hadde vi spesiellt en båt som kom alt for nærme og med lite vind og tau i propellen tok det lengre tid å komme seg unna, samtidig så er det utrolig vanskelig å se hvordan en båt kommer til å passere i mørket selv om radaren hjalp oss litt. Om morgenen var det duket for turens første bad! vi måtte bare først komme oss helt ute av veien for skipstraikken noe som tok mange timer for båtene kom på rekke og rad og vi hadde for liten fart for å krysse deres rute. Men det gikk til slutt og det var klart bading. Tempen i havet hadde steget til over 20 grader og det var lite bølger så dukkerten for å fjerne tauet i propellen ble en fornøyelse. Det var fort gjort å få det vekk og ingen skade var skjedd så dermed var det full maskin forover igjen. Før neste natt bestemmte vi oss for å trekke litt lengre inn i bukten for å komme helt unna trafikken samtidig som vinderetningen gjorde det bedre å seile slik. Men innenfor skipstrafikken ligger drivgarnene og en skog av blinkene lys møtte Sonja om natten. Vi visste jo ikke helt hva disse lysene betyr men i mørket er det bare en ting å gjøre, styr unna. Vi har utviklet ett visst forfølgelsesvanvidd iløpet av denne turen, vi er 100% overbevist om at fiskerene prøver å skremme oss med å kjøre så nærmt opp til oss som mulig og når vi skifter retning for å kjøre unna følger de etter. På en av sonja's vakter var det en båt som fulgte etter oss, selv etter a hun endret kurs, faktisk snudde til slutt :-) den kom opp på siden og satte på en lyskaster midt i trynet på Sonja, men den kjørte videre etterhvert.. ikke vet jeg men siden det var akkurat på grensen til Frankrike kan det ha vært en kystvakt eller lignende som passet på grensen...
	Planen var først å å kjøre til La Coruna men etter råd fra noen i kartbutikken i Falmouth, som virket som de hadde peiling, bestemmte vi oss for å runde Kapp Finisterre med en gang på grunn av at det er Spanske svaret på Stad og vi på denne tiden av året kunne risikere å bli sittende værfast i Coruna i lang tid. Vi hadde veldig fint vær hele veien, litt regn ene natten og litt lite vind innimellom men stort sett sol og en fin bris. Etter å ha rundet Kapp Finisterre i solskinn og laber bris satt vi kursen for Ria De Muros og Portosin som etter navnet å dømme og vår meget dårlige spanskkunnskap skulle bety "uten havn". Vi skulle klare etter våre beregninger komme inn rett før det ble mørkt, men selvfølgelig ble det mørkt akkurat da vi nådde frem.Havnen er bygget med EU midler for å oppgradere havnene i disse områdene. Portosin er en veldig liten men fin fiskerlandsby og i havet her flommer det over av fisk. Merkelige greier, i havnen kryr det av store fisker som svømmer rundt i overflaten. Hvis man tramper hardt på bryggen, eller en fiskebåt setter motoren i revers når den skal inn til bryggen skvetter ett titalls fisker opp av vannet. Vi har også sett masse delfiner over biskaia, så mange at det ikke vekker noe oppsikt lengre.
	Nå er det sydentemp og Sonja har vært på stranden å badet. Tempen i vannet derimot tok en merkelig tur ned når vi nærmet oss Spania og selv om det var over 20 i Biskaia er det ikke mer enn litt over 18 her...
Vi kommer ikke til å være her så lenge, satser på dagsetapper nedover mot Portugal hvor vi skal prøve å finne ut hvordan ankeropplegget fungerer så vi ikke må betale en formue i havneavgifter hver dag.