Azorene - England

Vi kastet loss ifra Azorene lørdag 10 juni i 10 tiden om morgenen. En front hadde passert og det var sluttet og regne og solen skinnte. Eneste ulempen var at det blåste nordlig. Det var lovet at denne vinden skulle dreie vestover etterhvert så vi startet med å kjøre motor mot vinden rett nordover. Etterhvert dreide vinden og seil ble heist.

Vi hadde daglig kontakt med Vanvara og Fatuhiva via ssb radioen, de var enda mer utålmodig en oss og hadde startet dagen før og var derfor litt foran oss.

Det fortsatt med nordvestlig vind noen dager før den dreide mer og mer nord og tilslutt nordøst. For å ikke havne inn på portugalkysten måtte vi motorseile nordvestover med kurs mot grønland istedet.
Ett helt døgn seilte vi med kurs mot grønland før vi kom igjennom høytrykksryggen og fikk svak vind ifra sørvest og kunne sette kursen mer mot målet.

På turen så vi masser av hvite baller som lå i vannet som hadde noen vekster som vokste ut av dem. Vi ble etterhvert så nysgjerrige på dem at vi måtte fange en av dem for nærmere undersøkelser.

Kan ikke si vi ble så mye klokere av det men det kan se ut som den fanger plankton eller småkryp med noen fangarmer som den vifter med på enden av hver av stilkene...

Den svake vinden gjorde at det ble mye motor på denne delen av overfarten. Fatuhiva kunne rapportere om sjøvannsfilter helt fullt av maneter så det var på tide med en sjekk av motor og filter.

Det var ikke kommet noen maneter inn i vårt filter så etter å ha fyllt på litt olje var det det bare å slenge igjen motorlokket å fortsette uten bekymringer.

Vi så ikke så mye liv i havet som jeg hadde håpet på forhånd. Noen hval ble observert ett stykke unna, noen mindre hval som surfet ned bølgene bak oss og en del delfiner. Utenom det så vi en skilpadde som lå å duppet. Ved første øyekast så den død ut og skjellru'en som vokste på bakparten av skjellet så ut til å bekrefte dette, men når vi nærmet oss den våknet den til live og forsvant i dypet.

Jeg prøver også å fiske innimellom når forholdene tilsier det. Jeg har omtrent dratt dette fiskesnøre etter båten siden karibien uten ett eneste napp og på Azorene kjøpte jeg en ny krok for å bøte på dette skittfiske. Selgeren kunne garantere meg fisk på denne kroken! og fisk ble det.

Ikke noe man akkurt blir mett av. Fatter ikke hvordan de i det hele tatt har klart å hekte seg på denne kroken. Disse fiskene burde jo vært redd for å blitt spist av kroken min hvis de trodde det var en ekte fisk...
Dette ble også de eneste fiskene vi fikk. Må jo være første gang i historien at noen fisker tvers over hele atlanteren uten å få en eneste ordentlig fisk!

Det var betydelig flere skip å se etterhvert som vi nærmet oss England. Så det gjaldt å holde utkikk innimellom så vi ikke ble kjørt ned. Noen dager var det så dårlig sikt at radaren kom til nytte igjen etter mange måneders hvile.

Vi begynnte å nærme oss england og værmeldingen lovet endring.

Etter at vi ankomm Azorene var det allerede blitt ganske kaldt men det stoppet ikke der. Temperaturen gikk jevnt å trutt nedover ettersom vi gikk nordover og det ble etterhvert riktig så ubehagelig om natten.

Sol og fint vær ble også byttet ut med regn og vind og de siste dagene mot England var sure og kalde.

Ordentlig drittvær var også på vei mot oss men hvis vi klarte å holde rundt 6 knop i snitt mot Englang de siste dagene ville vi klare å komme inn før uværet. vi Seilte det vi kunne i variable vindforhold med allt fra 10 til 30 knops vind, men alltid bakfra.

Vi rakk det akkurat. vi suste inn i den egelske kanal med over 8 knop over bakken, noe som inkluderte en hyggelig medstrøm.

Når vi rundet lizzard point som ga oss ly for bølgene var allerde vinden oppe i 25 knop og økende, men da var vi så og si inne og kunne etter en halvtime fortøye fornøyd til bryggen i Falmouth 10 dager etter vi forlot Azorene. Ingen skader på båten eller varige mén på denne siste havseilasen. Nå er det bare sjøer igjen å krysse og etter dette året ser vi ikke med særlig stor bekymring på det.

Planen vår videre er å daghoppe langs sørkysten av England før vi krysser kanalen og går over til Nederland hvor vi skal på en liten kanalferie tenkte vi. Etter kanalene setter vi kursen mot Kilsund og deretter Oslo. Så får vi håpe vi finner ett sted å legge båten når vi kommer frem...

Bermuda - Azorene

Bermuda
Hans Gunnar ankomm med fly på fredag (12/5), turen var gått greit selv om det gikk litt tregere gjennom innsjekkingen på grunn av at han reiste med sjømannsbilletter. Vi hadde avtalt å møte han på flyplassen men vi hadde jo ikke stilt klokken til Bermuda tid så han måtte vente litt før vi dukket opp. Vi skulle ha noen dager på Bermuda før vi satt seil mot Azorene og den greieste måten og komme seg rundt på Bermuda på er å leie scootere.


Fartsgrensen på hele Bermuda er 35 km/t så selv med scooter er det mulig å "miste lappen" men vi fant jo fort ut at de aller fleste ga blanke i denne fartsgrensen og kjørte som normalt, veiene var jo tross alt ganske greie.

Vi rakk ikke å kjøre rundt hele Bermuda hvis vi samtidig skulle stoppe å se noe på veien. Vi var innom en vedlig fin strand helt sør på øyen. Hans Gunnar hadde dessverre ikke med seg badetøy så det ble ikke noe mer en vassing i det iskalde vannet (22 grader)

Det var flere Portugisiske krigsskip skyllt opp på stranden som gjorde at man måtte se hvor man trådde.


Dette så ikke ut til å bekymre noen av de som badet på denne stranden så kanskje de ikke er så farlige allikevel...

Vi rakk selvfølgelig å få med oss noen kanoner på denne turen også. Disse var faktisk de største vi har sett hittil og var brukt til å forsvare innløpet til St. George som i tillegg er ifra naturens side beskyttet av rev og grunner. Så med disse kanonene som pekte mot innløpet til byen, som er eneste mulige inngang, så var det nok ikke enkelt å erobre denne byen.

Selve St. George var en koslig liten by som idag er preget av cruiseskipene som annkommer byen. Man kan jo selv tenke seg hva som skjer med prisnivået o.lign. når 1000 rike og feite amrikanere på cruise ramler inn hver uke.

Vi hadde brukt over 300 liter diesel for å komme oss til Bermuda og siden det er mest sannsynlig vindstille når vi nærmer oss Azorene (ifølge bøkene som vi like gjerne kan bruke til toalettpapir) er vi nødt å fylle opp tankene igjen før vi reiser. Diesel er dyrt på Bermuda, nesten 1.5 dollar literen og vi så for oss tusenlapper her. Det finnes ett merkelig system her som gjør at man kan kjøpe taxfree diesel hvis man kjøper over 500 gallons (over 1500 liter). Heldigvis hadde noen organsiert en tankbil ned til bryggen hvor alle kunne fylle taxfree diesel. Dette var vi så heldige å få nyss på så da ble det ikke så ille, rundt en dollar per liter(ille nok).

Mandag 15 mai var vår planlagte avreisedato. Som vanlig så passet ikke det med været. Denne gangen var det det meldt om kraftig vind pga ett lavtrykk i vest og høytrykk øst for oss som presset på hverandre med oss i midten. Etter nøye studering av været kom vi frem til at hvis vi kom oss avgårde tidlig mandag og satte kursen fortest mulig østover ville vi slippe unna det værste. Så planen var klar og vi kom oss avgårde ut fra St. George rundt klokken 13 (tidlig for oss)

Vi reiste sammen med den danske båten Celestine som huser det uvanlig hyggelige paret Lone og Flemming. De hadde luksusjollen til 120.000 kroner på slep som de hadde funnet rekende på havet i karibien. De hadde planer om å slepe den hjem. Det var lite vind ved avreise og om kvelden stilnet det enda mer. Siden vi måtte komme oss østover fort som f var det på med motoren. Dette var det siste vi så til Celestine før Azorene, de ankomm Horta over ett døgn før oss men uten jollen. Været ble som forutsett så vinden dro seg til etterhvert men holdt seg akkurat under 30 knop på det meste det neste døgnet. Dette var greit for oss siden vi hørte om at de meldte kast på 50 knop rundt Bermuda. Som forventet ble Hans Gunnar sjøsyk i begynnelsen og tygde sjøsyketabletter, i tillegg var det en skade på forluken som gjorde at den kom inn vann hver gang vi fikk en bølge skylt over dekket. Dette gjorde forpiggen som var Hans hjem de neste ukene litt vel fuktig og ukomfortabel... Når været ble bedre ble det tetting av luke og tørking av puter, men puter som har fått saltvann på seg blir aldri helt tørre. Men sjøsyken var borte og været fint og forholdsvis varmt i mange dager etter dette. Vinden var hele tiden bakfra eller på siden kanskje litt forfra i perioder og ganske svak men nok til en behagelig seilas. Kursen var fortsatt øst pga nye lavtrykk nord for oss. Dagen gikk med til å speide etter hval, sove, lese, spise, bake skillingsboller eller rett å slett gjøre ingenting.

Vi så hval flere ganger på turen. En gang passerte vi dem med én meters klaring. Men det flotteste hval synet var når vi så en gruppe på 3 hval som hoppet. Hele hvalen var over vannet før den kom ned igjen med ett kjempeplask, dette gjorde de flere ganger.

I tillegg til hval og millioner med portugisiske krigskip så vi mye søppel. Vi passerte 3 oljefat (som vi så) som lå å duppet i vannet med ett par meters klaring. Vi så også merkelig nok flere bøyer midt utpå her.

Selv om det gikk tau nedover gikk det neppe ned til bunn som var 3-4 tusen meter under oss.

Resten av turen forløp også fint, noen dager med litt mer vind de siste dagene men ikke noe avskrekkende. Når vi nærmet oss Azorene ble det mer og mer liv i vannet. Delfiner kom på hyppige besøk og antallet maneter dro seg til. Men fisk fikk vi ikke, vi har omtrent dratt dette fiskesnøret helt fra kraibien uten ett eneste napp en gang! Nå har jeg kjøp ny sluk og setter min lit til den, selgeren kunne garantere meg fisk på den :-)

Land i sikte

Alle var fornøyd med å endelig se land. Det er lett å sitte i stuen hjemme i Norge å romantisere en slik havkryssning. Fakta er at det er svært få av seilerne vi kjenner som med hånden på hjerte liker det, men skal man til karibien så har man ikke mye valg. Uansett, slitet på havet er utrolig fort glemt når man ankommer land. Denne seilasen var for oss en av de bedre, vi var 3 stykker denne gangen og kunne sove mye mer samtidig som den uungåelige plagsomme rullingen man opplever mot karibien er borte når en seiler med vinden på tvers. Mannskapet, Hans Gunnar, har nok fått en annerledes opplevelse enn forutsett men forhåpentligvis en han setter pris på.


Vår rute (fra karibien til azorene via bermuda):

Azorene
Etter landkjenning og den obligatoriske turen på Peters sports bar var det tid for å utforske øyen vi var på.
Som vanlig leier vi mopeder og setter avsted.

Øyen viser seg å være veldig frodig og full av kyr og husdyr i fjellsidene. Noen steder kan minne litt om Norge. Det er iafall stor forskjell ifra øyene i karibien både på vegetasjon og temperatur.

Azorene er vulkanske øyer og bærer preg av dette, vi tok turen opp til ett kjempe vulkankrater som ligger midt på øyen.

På Nordvestsiden av øyen er det ett gammelt fyr som tidligere lå på tuppen av øyen. I 1958 dukket det opp en ny øy rett utenfor dette fyret som nå kan sies å være litt malplassert.

Vi tok oss en tur rundt på dette nye landet som mest likner på noe man finner på mars e.lign.


Sonja tvingte meg og Hans ut på en klippekant bare for å ta bilde, vi beklager det anstrengte utrykket.

På turen rundt så vi en lastebåt som hadde fått motorproblemer og gått på grunn i dårlig vær. Mange av containerene var fallt av og noen av dem ligger kanskje og flyter rundt i området.

Det har blitt mange dager her i Horta etterhvert. "Azorene high" er blitt byttet ut med "Azorene low" og vi har hatt mye vind, regn og generelt dårligt vær. Dette har medført at vi ikke har fått sett mye av Azorene som vi håpet, blant annet var det meningen og komme seg opp på denne toppen:

Nå ser det ut som vi reiser rett til England ifra denne øyen (Faial).

Det har virkelig hopet seg opp med båter her i Horta siden ingen reiser videre, men iløpet av noen dager kommer det til å være rene konvoien ut av havnen. Værmeldingen er det store temaet, ett nytt lavtrykk med tilhørende front skal passere her imorgen med regn og mye vind. De uredde setter avgårde idag for å utnytte den ekstra vinden dette medfører mens de foriktige venter til fronten er passert. Vi er som vanlig blant de forsiktige og satser nå på å reise på lørdag morgenen, kanskje imorgen kveld.
Vi er iallfall klare, ny diesel og ny matbeholdning er anskaffet. Siden havnen her er full av båter er dieselbryggen benyttet som fortøyningsplass for båter som ikke har sjekket inn enda. Dermed må dieselfyllingen foregå vi kanner.

Før vi reiser har vi som hør og bør lagt igjen ett lite maleri på bryggen her. Dette er blitt tradisjon blant båtene som er innom her og skal visstnok bringe lykke på ferden og sanssynligvis ulykke hvis man ikke gjør det.

Vårt bidrag:

Andre norske bidrag:

Ellers beynner vi å å nærme oss hjemme igjen og tankene svirrer naturligvis mer og mer rundt dette etterhvert. Sonja's jobb er utålmodig på å få henne tilbake og vil ha henne på intervju i London på veien hjemover for ett oppdrag hun muligens skal på når hun kommer hjem. Det blir nok mye styr når vi kommer hjem, leilighet, selge båt, jobb osv. men den tid den sorg...