Den Store Seilturen

England - Nederland

2006-07-11T16:43:00.000+02:00

Etter noen dagers hvile i Falmouth fortsatte turen videre langs englands hvite klipper.

Vi hadde egentlig tenkt å kun seile dagsetapper men fant ut at det tok for lang tid så vi seilte over natten til Cowes på Isle of Wight. Strømmen var sterk i sundet inn mellom Isle of Wight og fastlandet men vi hadde klart å beregne det slik at den var med oss.

Cowes er Englands seilemekka, her er det alle reggatagutta fra London reiser for å seile om kapp med hverandre. Vi fikk høre at det var svært vanlig at man hadde en båt liggende i London og en liggende her i Cowes. Vi passet ikke helt inn i bildet her med alle regattabåtene men det var en flott sted om enn litt i overkant dyrt.

Vi tok fergen en tur til Southampton fordi Sonja absoulutt skulle ha siste World of Warcraft etter å ha pratet med Carl på msn. Vi fikk tak i spillet men det ble litt for tung for denne pcen så hun får nok vente til vi er hjemme med det.

Brighton ble neste stopp for oss. Det ble første store by vi har vært i på lenge.

Her fikk vi også med oss litt sightseeing, blant annet en tur innom Royal Pavillion som en gang hadde vært hjem for en av de mange eksentriske engelske kongene.

En tur på Brighton Pier er også obligatorisk når man er innom denne byen.

Den travle havnebyen Dover var neste stopp og var utgangspunktet for å krysse den engleske kanal og komme oss over til Nederland.

Å krysse den engelske kanal kan være litt vanskelig når man beveger seg i 5 knop mens skipene kommer på tvers i allt fra 15 til 30 knop. Så når man tror man går foran skipet går man bak. Det var litt disig når vi reiste så sikten var ikke så god som den kunne vært så radaren var grei å ha, igjen.

Kryssingen av kanalen gikk greit, som betyr at ingen kjørte oss ned. Målet vårt på andre siden var Vlissingen i Nederland som er samme innseilingen som til Zeebrugge. Her var det masse båter om natten og når vi ankomm
tidlig om morgenen var det tåke og 4 knops medstøm inn i havnen. Dette var mer utfordrende enn kanalen men heller ikke denne gangen ble vi rennt i senk.

Slusen inn i kanalen hadde ikke åpnet når vi ankomm og vi måtte ligge å vente langs en kanalbåt med masse dekk langs siden som selvfølgelig gjorde siden på båten vår mer eller mindre svart.

Vår første løftebro i Nederland.

Da var kanalferien påbegynnt, her er ruten vi har fulgt.

Kanalene her, i motsetning til Caledoniakanalen, er ikke bare til morro men også til frakt av mennesker og ting.

Disse fraktebåtene møtte vi stadig vekk på inni kanalene, noen steder kan det bli veldig trangt når 2 av disse møtes og du er midt imellom.

De laster også opp til ripen siden de trenger ikke bekymre seg så mye for mye sjø inni her.

Vindmøller er tydligvis det de satser på her, er ikke veldig sikkert på om det monner noe særlig men det det er jo skoger av dem enkelte steder så det kan ikke være helt bortkastet.

For en gangs skyld ikke Sonja som tar bildet.

Det er høysesong for fritidsbåter i kanalene nå og det kan bli ganske fullt i slusene noen ganger. Det var så vidt vi kom med en gang. Køkulturen er ikke noe å skryte av her for de som kom først til slusene blir liggende innerst på vente bryggen og dermed er det de som mest sannsynligvis ikke kommer med.

Det er ikke rare høydeforksjellen i på hver side av slusene. Vi har stort sett ikke merket om vi har beveget oss opp eller ned når de åpner døren på andre siden.

Det er mangle flotte hus og leiligheter langs kanalene. De som bor her er heller ikke så nøye som oss på at vann man bader i ikke skal være brunt.

Bor man med kanalen må man ha båt.

Så langt i kanalene har broene og slusene stort sett åpnet når vi har annkommet dem eller kort tid etter. Når vi nærmet oss de større byene hvor trafikken ikke er så enkel å stoppe bare for å ha slippe forbi noen seilbåter, blir det mer venting. Vi ankomm en bro klokken 14 og neste åpning var rundt klokken 21 så da er det bare å fortøye å ta en tur på land.

De blir tydligvis 50 her nede også.

Gouda het byen hvor vi tuslet rundt mens vi ventet på broen skulle åpne. Gouda minner oss om kjip norsk hvitost men etter en tur i en ostesjappe fant vi ut at den ordenltige Goudaosten er god, iallfall bedre enn Norvegia.
Tydligvis stae esler her en gang i tiden.

Flotte kirker hadde de også.

Selv om vinduene ser litt malplasserte ut.

Broen åpnet til slutt og vi kom oss videre.

Klokken var allerede over 21 og det var ingen gode plasser å legge seg til for natten så vi la oss etter noen nederlendere som var kjent i området. Det var flott å seile langs kanalene etter mørkets frembrudd. Masse folk satt på resturantene langs kanalene mens andre satt i huset sitt å så på tv.

Sent på kvelden ble vi ledet inn til denne plassen hvor vi la oss til å sove. Vi hadde nok aldri funnet frem til denne plassen av oss selv. Det var ikke bare oss som likte denne plassen, myggen stortrivdes også, men vi har fremdelese litt igjen av arsenalet av antimyggmidler så det gikk greit. Myggen er heller ikke så hissig her i Nord som den var noen steder i Karibien. Tror myggen i Karibien er smartere enn myggen vi har. Den flyr ikke rett inn i lampen og brenner vingene på lyset men gjemmer seg heller på soverommet hvor den venter på at du kommer å legger deg.

Dagen etter mens de lokale badet i det brune vannet stappfull av parasitter og annet kryp, koste vi oss heller med å mate endene. Utrolig hvor fort de kan svømme når de svømmer om kapp etter en brødbit du har kastet lang unna.

Etter dette var det siste turen mot Amsterdam som gjenstod. Siden det er for upraktisk å åpne alle broene på veien inn til Amserdam hver gang de kommer en båt er det ordnet med kolonnekjøring om natten gjennom her. Vi ankom amsterdam midt på natten og var dagen etter klar for trasking gjennom amsterdam. Vi besøkte rembrandt museet som var obligatorisk.

Vi leide sykkler, så på halvnakne damer innrammet i rødt neonlys, gikk på kaffebar og shoppet veske til Sonja. Beina våre er ikke lenger vant til å traske rundt i timesvis så vi var rimelig slitne i fotsålen når vi kom hjem om kvelden.

Vi gikk også innom ett zoo som vi hadde fått anbefalt av noen nederlendere tidligere.
Dette må jo være drømmejobben din Ine?

Etter Amsterdam gikk turen videre over Ijsselmeer, en stor og veldig grunn (rundt 2-3 meter dyp) innsjø som er demmet opp av enorme diker. Vi var innom 2 små byer (Enkhuizen og Hindeloopen) hvor vi overnattet på dette strekket. Her var det mange flotte tradisjonelle seilebåter.

Og nå er vi kommet oss ut av alle sluser og ligger i Harlingen og forbereder oss og været på siste strekket til Norge og Kilsund.

Azorene - England

2006-06-23T15:41:00.000+02:00

Vi kastet loss ifra Azorene lørdag 10 juni i 10 tiden om morgenen. En front hadde passert og det var sluttet og regne og solen skinnte. Eneste ulempen var at det blåste nordlig. Det var lovet at denne vinden skulle dreie vestover etterhvert så vi startet med å kjøre motor mot vinden rett nordover. Etterhvert dreide vinden og seil ble heist.

Vi hadde daglig kontakt med Vanvara og Fatuhiva via ssb radioen, de var enda mer utålmodig en oss og hadde startet dagen før og var derfor litt foran oss.

Det fortsatt med nordvestlig vind noen dager før den dreide mer og mer nord og tilslutt nordøst. For å ikke havne inn på portugalkysten måtte vi motorseile nordvestover med kurs mot grønland istedet.
Ett helt døgn seilte vi med kurs mot grønland før vi kom igjennom høytrykksryggen og fikk svak vind ifra sørvest og kunne sette kursen mer mot målet.

På turen så vi masser av hvite baller som lå i vannet som hadde noen vekster som vokste ut av dem. Vi ble etterhvert så nysgjerrige på dem at vi måtte fange en av dem for nærmere undersøkelser.

Kan ikke si vi ble så mye klokere av det men det kan se ut som den fanger plankton eller småkryp med noen fangarmer som den vifter med på enden av hver av stilkene...

Den svake vinden gjorde at det ble mye motor på denne delen av overfarten. Fatuhiva kunne rapportere om sjøvannsfilter helt fullt av maneter så det var på tide med en sjekk av motor og filter.

Det var ikke kommet noen maneter inn i vårt filter så etter å ha fyllt på litt olje var det det bare å slenge igjen motorlokket å fortsette uten bekymringer.

Vi så ikke så mye liv i havet som jeg hadde håpet på forhånd. Noen hval ble observert ett stykke unna, noen mindre hval som surfet ned bølgene bak oss og en del delfiner. Utenom det så vi en skilpadde som lå å duppet. Ved første øyekast så den død ut og skjellru'en som vokste på bakparten av skjellet så ut til å bekrefte dette, men når vi nærmet oss den våknet den til live og forsvant i dypet.

Jeg prøver også å fiske innimellom når forholdene tilsier det. Jeg har omtrent dratt dette fiskesnøre etter båten siden karibien uten ett eneste napp og på Azorene kjøpte jeg en ny krok for å bøte på dette skittfiske. Selgeren kunne garantere meg fisk på denne kroken! og fisk ble det.

Ikke noe man akkurt blir mett av. Fatter ikke hvordan de i det hele tatt har klart å hekte seg på denne kroken. Disse fiskene burde jo vært redd for å blitt spist av kroken min hvis de trodde det var en ekte fisk...
Dette ble også de eneste fiskene vi fikk. Må jo være første gang i historien at noen fisker tvers over hele atlanteren uten å få en eneste ordentlig fisk!

Det var betydelig flere skip å se etterhvert som vi nærmet oss England. Så det gjaldt å holde utkikk innimellom så vi ikke ble kjørt ned. Noen dager var det så dårlig sikt at radaren kom til nytte igjen etter mange måneders hvile.

Vi begynnte å nærme oss england og værmeldingen lovet endring.

Etter at vi ankomm Azorene var det allerede blitt ganske kaldt men det stoppet ikke der. Temperaturen gikk jevnt å trutt nedover ettersom vi gikk nordover og det ble etterhvert riktig så ubehagelig om natten.

Sol og fint vær ble også byttet ut med regn og vind og de siste dagene mot England var sure og kalde.

Ordentlig drittvær var også på vei mot oss men hvis vi klarte å holde rundt 6 knop i snitt mot Englang de siste dagene ville vi klare å komme inn før uværet. vi Seilte det vi kunne i variable vindforhold med allt fra 10 til 30 knops vind, men alltid bakfra.

Vi rakk det akkurat. vi suste inn i den egelske kanal med over 8 knop over bakken, noe som inkluderte en hyggelig medstrøm.

Når vi rundet lizzard point som ga oss ly for bølgene var allerde vinden oppe i 25 knop og økende, men da var vi så og si inne og kunne etter en halvtime fortøye fornøyd til bryggen i Falmouth 10 dager etter vi forlot Azorene. Ingen skader på båten eller varige mén på denne siste havseilasen. Nå er det bare sjøer igjen å krysse og etter dette året ser vi ikke med særlig stor bekymring på det.

Planen vår videre er å daghoppe langs sørkysten av England før vi krysser kanalen og går over til Nederland hvor vi skal på en liten kanalferie tenkte vi. Etter kanalene setter vi kursen mot Kilsund og deretter Oslo. Så får vi håpe vi finner ett sted å legge båten når vi kommer frem...

Bermuda - Azorene

2006-06-09T13:42:00.000+02:00

Bermuda
Hans Gunnar ankomm med fly på fredag (12/5), turen var gått greit selv om det gikk litt tregere gjennom innsjekkingen på grunn av at han reiste med sjømannsbilletter. Vi hadde avtalt å møte han på flyplassen men vi hadde jo ikke stilt klokken til Bermuda tid så han måtte vente litt før vi dukket opp. Vi skulle ha noen dager på Bermuda før vi satt seil mot Azorene og den greieste måten og komme seg rundt på Bermuda på er å leie scootere.

Fartsgrensen på hele Bermuda er 35 km/t så selv med scooter er det mulig å "miste lappen" men vi fant jo fort ut at de aller fleste ga blanke i denne fartsgrensen og kjørte som normalt, veiene var jo tross alt ganske greie.

Vi rakk ikke å kjøre rundt hele Bermuda hvis vi samtidig skulle stoppe å se noe på veien. Vi var innom en vedlig fin strand helt sør på øyen. Hans Gunnar hadde dessverre ikke med seg badetøy så det ble ikke noe mer en vassing i det iskalde vannet (22 grader)

Det var flere Portugisiske krigsskip skyllt opp på stranden som gjorde at man måtte se hvor man trådde.

Dette så ikke ut til å bekymre noen av de som badet på denne stranden så kanskje de ikke er så farlige allikevel...

Vi rakk selvfølgelig å få med oss noen kanoner på denne turen også. Disse var faktisk de største vi har sett hittil og var brukt til å forsvare innløpet til St. George som i tillegg er ifra naturens side beskyttet av rev og grunner. Så med disse kanonene som pekte mot innløpet til byen, som er eneste mulige inngang, så var det nok ikke enkelt å erobre denne byen.

Selve St. George var en koslig liten by som idag er preget av cruiseskipene som annkommer byen. Man kan jo selv tenke seg hva som skjer med prisnivået o.lign. når 1000 rike og feite amrikanere på cruise ramler inn hver uke.

Vi hadde brukt over 300 liter diesel for å komme oss til Bermuda og siden det er mest sannsynlig vindstille når vi nærmer oss Azorene (ifølge bøkene som vi like gjerne kan bruke til toalettpapir) er vi nødt å fylle opp tankene igjen før vi reiser. Diesel er dyrt på Bermuda, nesten 1.5 dollar literen og vi så for oss tusenlapper her. Det finnes ett merkelig system her som gjør at man kan kjøpe taxfree diesel hvis man kjøper over 500 gallons (over 1500 liter). Heldigvis hadde noen organsiert en tankbil ned til bryggen hvor alle kunne fylle taxfree diesel. Dette var vi så heldige å få nyss på så da ble det ikke så ille, rundt en dollar per liter(ille nok).

Mandag 15 mai var vår planlagte avreisedato. Som vanlig så passet ikke det med været. Denne gangen var det det meldt om kraftig vind pga ett lavtrykk i vest og høytrykk øst for oss som presset på hverandre med oss i midten. Etter nøye studering av været kom vi frem til at hvis vi kom oss avgårde tidlig mandag og satte kursen fortest mulig østover ville vi slippe unna det værste. Så planen var klar og vi kom oss avgårde ut fra St. George rundt klokken 13 (tidlig for oss)

Vi reiste sammen med den danske båten Celestine som huser det uvanlig hyggelige paret Lone og Flemming. De hadde luksusjollen til 120.000 kroner på slep som de hadde funnet rekende på havet i karibien. De hadde planer om å slepe den hjem. Det var lite vind ved avreise og om kvelden stilnet det enda mer. Siden vi måtte komme oss østover fort som f var det på med motoren. Dette var det siste vi så til Celestine før Azorene, de ankomm Horta over ett døgn før oss men uten jollen. Været ble som forutsett så vinden dro seg til etterhvert men holdt seg akkurat under 30 knop på det meste det neste døgnet. Dette var greit for oss siden vi hørte om at de meldte kast på 50 knop rundt Bermuda. Som forventet ble Hans Gunnar sjøsyk i begynnelsen og tygde sjøsyketabletter, i tillegg var det en skade på forluken som gjorde at den kom inn vann hver gang vi fikk en bølge skylt over dekket. Dette gjorde forpiggen som var Hans hjem de neste ukene litt vel fuktig og ukomfortabel... Når været ble bedre ble det tetting av luke og tørking av puter, men puter som har fått saltvann på seg blir aldri helt tørre. Men sjøsyken var borte og været fint og forholdsvis varmt i mange dager etter dette. Vinden var hele tiden bakfra eller på siden kanskje litt forfra i perioder og ganske svak men nok til en behagelig seilas. Kursen var fortsatt øst pga nye lavtrykk nord for oss. Dagen gikk med til å speide etter hval, sove, lese, spise, bake skillingsboller eller rett å slett gjøre ingenting.

Vi så hval flere ganger på turen. En gang passerte vi dem med én meters klaring. Men det flotteste hval synet var når vi så en gruppe på 3 hval som hoppet. Hele hvalen var over vannet før den kom ned igjen med ett kjempeplask, dette gjorde de flere ganger.

I tillegg til hval og millioner med portugisiske krigskip så vi mye søppel. Vi passerte 3 oljefat (som vi så) som lå å duppet i vannet med ett par meters klaring. Vi så også merkelig nok flere bøyer midt utpå her.

Selv om det gikk tau nedover gikk det neppe ned til bunn som var 3-4 tusen meter under oss.

Resten av turen forløp også fint, noen dager med litt mer vind de siste dagene men ikke noe avskrekkende. Når vi nærmet oss Azorene ble det mer og mer liv i vannet. Delfiner kom på hyppige besøk og antallet maneter dro seg til. Men fisk fikk vi ikke, vi har omtrent dratt dette fiskesnøret helt fra kraibien uten ett eneste napp en gang! Nå har jeg kjøp ny sluk og setter min lit til den, selgeren kunne garantere meg fisk på den :-)

Land i sikte

Alle var fornøyd med å endelig se land. Det er lett å sitte i stuen hjemme i Norge å romantisere en slik havkryssning. Fakta er at det er svært få av seilerne vi kjenner som med hånden på hjerte liker det, men skal man til karibien så har man ikke mye valg. Uansett, slitet på havet er utrolig fort glemt når man ankommer land. Denne seilasen var for oss en av de bedre, vi var 3 stykker denne gangen og kunne sove mye mer samtidig som den uungåelige plagsomme rullingen man opplever mot karibien er borte når en seiler med vinden på tvers. Mannskapet, Hans Gunnar, har nok fått en annerledes opplevelse enn forutsett men forhåpentligvis en han setter pris på.

Vår rute (fra karibien til azorene via bermuda):

Azorene
Etter landkjenning og den obligatoriske turen på Peters sports bar var det tid for å utforske øyen vi var på.
Som vanlig leier vi mopeder og setter avsted.

Øyen viser seg å være veldig frodig og full av kyr og husdyr i fjellsidene. Noen steder kan minne litt om Norge. Det er iafall stor forskjell ifra øyene i karibien både på vegetasjon og temperatur.

Azorene er vulkanske øyer og bærer preg av dette, vi tok turen opp til ett kjempe vulkankrater som ligger midt på øyen.

På Nordvestsiden av øyen er det ett gammelt fyr som tidligere lå på tuppen av øyen. I 1958 dukket det opp en ny øy rett utenfor dette fyret som nå kan sies å være litt malplassert.

Vi tok oss en tur rundt på dette nye landet som mest likner på noe man finner på mars e.lign.

Sonja tvingte meg og Hans ut på en klippekant bare for å ta bilde, vi beklager det anstrengte utrykket.

På turen rundt så vi en lastebåt som hadde fått motorproblemer og gått på grunn i dårlig vær. Mange av containerene var fallt av og noen av dem ligger kanskje og flyter rundt i området.

Det har blitt mange dager her i Horta etterhvert. "Azorene high" er blitt byttet ut med "Azorene low" og vi har hatt mye vind, regn og generelt dårligt vær. Dette har medført at vi ikke har fått sett mye av Azorene som vi håpet, blant annet var det meningen og komme seg opp på denne toppen:

Nå ser det ut som vi reiser rett til England ifra denne øyen (Faial).

Det har virkelig hopet seg opp med båter her i Horta siden ingen reiser videre, men iløpet av noen dager kommer det til å være rene konvoien ut av havnen. Værmeldingen er det store temaet, ett nytt lavtrykk med tilhørende front skal passere her imorgen med regn og mye vind. De uredde setter avgårde idag for å utnytte den ekstra vinden dette medfører mens de foriktige venter til fronten er passert. Vi er som vanlig blant de forsiktige og satser nå på å reise på lørdag morgenen, kanskje imorgen kveld.
Vi er iallfall klare, ny diesel og ny matbeholdning er anskaffet. Siden havnen her er full av båter er dieselbryggen benyttet som fortøyningsplass for båter som ikke har sjekket inn enda. Dermed må dieselfyllingen foregå vi kanner.

Før vi reiser har vi som hør og bør lagt igjen ett lite maleri på bryggen her. Dette er blitt tradisjon blant båtene som er innom her og skal visstnok bringe lykke på ferden og sanssynligvis ulykke hvis man ikke gjør det.

Vårt bidrag:

Andre norske bidrag:

Ellers beynner vi å å nærme oss hjemme igjen og tankene svirrer naturligvis mer og mer rundt dette etterhvert. Sonja's jobb er utålmodig på å få henne tilbake og vil ha henne på intervju i London på veien hjemover for ett oppdrag hun muligens skal på når hun kommer hjem. Det blir nok mye styr når vi kommer hjem, leilighet, selge båt, jobb osv. men den tid den sorg...

Bermuda

2006-05-12T19:04:00.000+02:00

Først en liten film som vi ikke fikk lagt ut på sint maarten, filmen er av et fly som kommer inn til landing på st. Barts. Første flyplass jeg har sett som ligger i en nedoverbakke. Kan være dere må laste den før dere spiller den for det ble ett litt merkelig format, og ikke ta teksten på sangen jeg la oppå filmen altfor bokstavelig ;-)
flyfilm

Sint Maarten - Bermuda

Etter å ha tilbringt altfor mange dager i Simpson Bay kastet vi omsider loss og kom oss avgårde mot Bermuda. Det er ca. 850 nautiske mil til Bermuda og vi regnet med å bruke rundt 8 dager på turen. Værmeldingen lovet lite vind fra nord de neste dagene men skulle vi rekke å komme før Hans Gunnar kom frem kunne vi ikke vente lengre. Det var vindstille, regnet med lyn i horisonten nå vi startet men etter en stund snudde vinden fra nord som ventet. Det første døgnet hadde vi 15 knops motvind så vi gikk for motor i 3-4 knop. De neste dagene ble vinden svakere og svakere og nye værmeldinger vi lastet ned underveis ga oss ikke mye håp om å seile i nær fremtid. Tilslutt var det blikkstille og flatt hav. I slike forhold er det ganske lite å gjøre for oss, vi stiller autopiloten til å styre mot Bermuda og setter oss til å lese en bok eller sove. Så heller man på litt diesel innimellom og laster ned nye begrederlige værmeldinger.

Om morgene ser man på at solen går opp.
om kvelden at den går ned

Det er mange norske båter utpå nå, noen på vei fra Bermuda til Azorene og noen direkte ifra Karibien til Azorene. Sedna har organisert ett norsk radionett som blir holdt hver morgen kl 10 (lokal tid) hvor vi fikk vite hvordan det gikk med de og rapportert om våre forhold. Disse radioene er forøvrig lunefulle greier, vår liker ikke gps'en så den må av hver gang vi skal bruke radioen. Noen dager kan vi kommunisere med de andre uten problemer mens andre dager er det vanskelig eller umulig å få kontakt.

Sargasso havet, som det heter her, er kjent for lite liv bortsett fra tang som flyter rundt og ål som legger egg. Vi så ikke ål men tang så vi plenty av, i tillegg til dette så vi massevis av portugisiske krigsskip. Ett manetlignende vesen med seil på ryggen og giftig nok til å ta livet av ett menneske i ekstreme tilfeller.

Det var også en del fugler utpå. Det virker som at ingen av fulgene tar sjansen på å legge seg på vannet for å slappe av litt (sikkert med god grunn) og siden det er 400 mil til nærmeste land så er de ganske peste. Da blir vår båt en ganske fristende mulighet for å få igjen pusten og de modigste av dem tar sjansen på å lande på båten.

Det var en annen litt større fugl som var litt mer uheldig med tanke på plassering når den skulle sette seg. Den hadde pekt ut vindmøllen som ett egnet sted å sitte, den kunne jo ikke vite at vindmøller går rundt når man setter seg på vingebladet.

Bermuda ligger rett nord for karibien, og når vi seiler nordover blir det kaldere. På slutten av tiden i karibien var det for varmt for oss og vi så frem til komme til kaldere strøk.
Temperaturendringen skjer ganske fort og for hver dag som gikk kunne vi se havtemperaturen falle og kjenne at mer og mer klær måtte til på natevaktene.
Tempen i vannet etter 2 dager:
Tempen i vannet ved Bermuda

Tror også vi er blitt for godt vant for igår kveld synes vi det ble kjempekaldt, og bukse og kortarmet skjorte var altfor lite å ha på seg. Det viser seg at temperaturen igår var mellom 18 og 24 grader så så kaldt var det visstnok ikke...

De siste dagene mot Bermuda kom det litt vind, en kaldfront passerte oss og vinden dreide til nordvest. Det ble også masse regn og squalls med lyn og torden. Så de siste dagene bestod av opp og ned med seil og av og på med motor noe som var slitsommt for oss som var vannt til å ikke gjøre noe særlig. Vi skjønte også at vi vil ankomme Bermuda midt på natten. Dette var ikke særlig ønskelig siden det rundt Bermuda er masse rev og grunner man kan støte på. Etter en sesong i karibien er man også blitt vannt til at slike grunner og rev ikke er merket på noe som helst vis. I heldigste fall står det at det skal være en stake/lykt i kartet som i virkeligheten er blåst bort for lengst. Vi la oss derfor bi og for å vente til morgene med å gå inn. Når vi lå der å duppet (som ikke var så behagelig som man skal ha det til) ble vi kallt opp av en annen seilbåt i nærheten som kunne fortelle at han hadde gått inn til Bermuda i mørket mange ganger og at Bermuda Radio ville geleide oss inn om nødvendig. Etter å ha tenkt litt på det bestemmte vi oss derfor å gå inn i mørket. Vi kallte opp Bermuda Radio på vei inn (som man er pliktig til) og de tilbød seg å hjelpe oss inn når vi kom til en bøye som markerte innløpet. Når vi omsider kom oss dit så vi at det var godt merket og at kartet stemmte med terrenget (ikke alltid det gjør det) så turen inn forløp uten problemer.
Dagen etter våknet vi opp i St George på Bermdua.

Hittil har vi kun sett én eneste annen norsk båt her

og den hadde ikke norsk flagg en gang og det er vel ikke mer en 1 eller 2 nordmenn ombord.

Vi blir ikke lenge her på Bermuda. Blir en liten sightseeing imorgen kombinert med proviantering på ett marked i Hammilton. Vi må også fylle diesel og siden vi har brukt rundt 300 liter blir det en dyr affære for her koster dieselen 9 kroner literen. Etter at dette er unnagjort sitter vi klare til å dra ved første brukbare værmelding.

Nå ligger vi å venter på at mannskapet, Hans Gunnar, skal dukke opp. Vi har fått en melding om han rakk flyet til Bermuda så da dukker han nok opp snart.

Siste sprell i karibien

2006-05-03T03:25:00.000+02:00

Forrige gang vi skrev noe her var vi vel kommet til English Harbour på Antigua. Vi foretok oss egentlig ikke så mye her, det var dyrt og ikke så veldig mye å se på men vi fant nå en kaktus som blomstret kun hvert 7 år eller lignende

Og atter en kanon...

På Antiqua kunne vi se over til Montserrat som vi dessverre ikke fik tid til å besøke. Når vi så at det steg røyk opp av vulkanen angret vi enda mer på at vi ikke gikk innom denne øyen, men vi hadde avtalt å reise til Barbuda for å møte Odin II og avtaler må jo holdes.

På vei til Barbuda fikk vi beskjed om at Odin II flyktet derifra fordi vinden hadde blitt sørvestlig og båten rullet voldsommt under anker. Etter en sesong her i karibien hater vi å rulle når vi ligger for anker og vi bestemme oss for å møtes istedet på Great Bird Island nord på Antiqua. Det ble noen flotte dager der med masse snorkling og fisking (som vi senere fant ut var ulovlig her). Denne ankringen kunne minne om en øy i Norge med masse måkeskrik samtidig som alle lokale med båt og påskeferie hadde visst også bestemmt seg for å komme hit.

Etter at vinden var tilbake til nord-øst gikk vi videre til Barbuda som igrunnen er en eneste stor sandstrand.

Fikk til og med dratt frem kiten (se nøye på bildet).

Men det blåste for lite til at jeg kom meg opp på brettet (det er iafall den unnskyldningen jeg lever med).
På vei inn til land klarte vi og knekke ett propellblad på jollemotoren! For å sjekke ut av dette landet innebærer det en times jolletur, som utgikk for vår del så imigrasjonsmyndighetene på Antiqua&Barbuda tror nok at vi er der fremdeles.

Etter ett par dager her hvor det ikke skjedde så mye, reiste vi sammen med Helen Kate videre til St. Barthelemy (Saint Bart). På denne turen opplevde vi for første gang i karibien vindstille seilas.

Det var egentlig ganske greit, på med motoren og autopiloten og deretter er det bare å legge ned eller surre med andre ting. Det er alltid en bakside og her var det at ingen vind betyr voldsommt varmt, men hvis man finner litt skygge og ligger helt stille går det noenlunde bra.

Jo lengre og lengre nord vi kommer jo større og større blir båtene rudt oss og jo dyrere og dyrere blir det på resturantene eller i butikken. St Barts er visst ett kjent tilholdssted for styrtrike franskmenn og amrikanere, det kunne vi se på butikkene i gatene her. Bare Gucci, Prada og alle de andre lignende butikkene. Det var en resturant for oss vanlige seilere

som hadde mat og øl til en grei pris.
Hvis man skulle legge seg inn i marinaen her og ikke føle seg utafor burde man nok ha en båt på minst 80 fot, så det var ikke særlig aktuell for oss skjønner dere sikkert.

Det som var litt morsommt her var at denne øyen tiddligere faktisk hadde vært svensk. En eller annen konge (kong Gustav) hadde for lenge siden mottat øyen av franskmennene som betaling at de fikk lov til å reise til Gøteborg å handle. Svensker er ikke så lure som alle vet så de solgte den tilbake til franskmennen ved en senere anledning. Tenk svenskene kunne hatt en øy i karibien hvor de kunne reist og fått kjøttboller på resturantene. Det er fremdeles mange tegn på at den har vært svensk, mange av gatene i byen hadde svenske navn og hovestaden på øyen heter Gustavia.

Nå er vi kommet oss til Sint Marteen som blir siste stopp før Bermuda. Her har vi brukt tiden til å forberede båten for overfarten. Det har også blitt mye sosialt samvær med andre som skal hjemover. Det er ikke så mye arbeid som må gjøres men det går sinnsykt tregt for solen steker som aldri før. Det blir faktisk så varmt på dekket på dagen at det er vondt å gå på og det er ikke mange bevegelsene som skal til før svetten renner. Så da blir det slikt istedet:

Nå er vi klare (nesten) og reiser imorgen. Forhåpentligvis går alt etter planen og Hans Gunnar kommer seg vel frem dagen etter vi ankommer Bermuda. Men det er vanskelig å planlegge når man seiler så vi kan jo bare håpe.

Julmiddag og jungeltur

2006-04-11T22:46:00.000+02:00

Vi var faktisk så heldige at vi ble invitert på julemiddag ombord hos S/Y Sissa! Og hvilken middag!! En fantastisk middag med pinnekjøtt fra Norge ble servert av Sissa's besøk fra Norge, Lisbeth og Odny fra Arendal. Endelig en skikkelig julemiddag! Tusen takk for maten :-)
Vi spiser oss mette:

Pinnekjøttet:

Vi dro så videre nordover, her ser dere hvordan Øystein tilbringte reisen:

På Dominica traff vi igjen Helen Kate og vi avtalte å ta en sikkelig jungeltur opp til en foss langt avgårde. Guiden var en konstant mariuana-røykende lokal rastamann.
Turen gikk gjennom busk og kratt og oppover selve elven:

Vi så noen fine sopper på et tre:

De sprekeste måtte vente ganske mye: (Guiden fremdeles sprekest selv etter minst 3 joint's på veien, huff vi må trene mer)

Elven var proppfull av disse krabatene:

Turen var skikkelig slitsom og lang, vi begynte faktisk å lure på om guiden vår visste hvor vi skulle eller bare gikk oppover elven i håp om å komme til ett fossefall tilslutt.
Vi er veldig glade for å nesten være i mål:

Mål i sikte:

Belønningen (Det var ganske kaldt vann, ikke kaldt som dere har det hjemme men kaldt):

Fantastisk deilig å slappe av etter en dusj:

Tøff firfirsle:

Turen gikk så videre til Antigua via 2 stopp på Guadeloupe og endelig er fremme og ankret opp rett utenfor "Nelson's boatyard" i English harbour, Antigua.

Etter Karneval

2006-04-01T22:01:00.000+02:00

Etter at Alex og Ine lot oss være i fred :-) og reise hjem reiste vi opp til Martinique for å treffe noen kjente seilervenner og for å pusse litt på båten før vi begynner turen hjemover.

Pelikaner er fine:

Sonja på stranden med tunge skyer i horisonten

Grilling på stranden på Martinique hvor Sonja er dagens trubadur med Ohmpe boken som inspirasjonskilde:

Som dere kan se på bildet under er det stort behov for elektrikere her på øyene, vet ikke om behovet for datanerder er like stort men denne ussen av ledninger kan ligne mye på ett program vi kan lage i java eller .net hvis noen vil.

Vi er også så heldige at Hans Gunnar (broren til Sonja) skal være med på turen ifra Bermuda til Azorene i midten av mai. Dette ser vi virkelig frem til, nå skal vi overalate roret til Hans Gunnar på kvelden og etter en god natts søvn kan vi sjekke at han fremdeles har kontroll. Vi hørt det er mye hvaler på dette strekket så det blir betryggende å ha Hans med.
Slik vi ser for oss å tilbringe dagene fremover:

Ellers har vi hatt noen slitsomme dager med båten på land for å få på ny bunnsmøring og div småfix. Det er faktisk mer jobb en vi trodde som vanlig og det ble tidlig opp for å sette igang før det ble for varmt, deretter lunsj med kjempegod mat og vin midt på dagen og deretter tilbake til å pusse båt til solen gikk ned.

Sonja koser seg med malekosten og bunnsmøringen som spruter i trynet når hun ruller skorgsiden:

Vi skulle gjerne ha med noen ifra Azorene til England så det er bare å gi en lyd, og er det 2 som vil og vil Sonja gladelig gi sin plass til disposisjon på dette strekket.

Her sitter vi nå og oppdaterer hjemmesiden og har koselig selskap med S/Y Sissa og besøket fra sørlandet.

Det er ikke alle som har fått med seg bloggen ifra karnevalet siden den var gjemt i en link i forrige reisebrev så her er en kopi:

Etter karnevalet var slutt, satte vi kursen mot Tobago. Pga mye motvind og mye sjø ble det nattseilas. Ine og Alex hadde møtt en norsk kar (Alvin) i innsjekkingskøen på Barbados, og både han og dama hans (Christina - også norsk) haiket med oss til Tobago.
Christina hadde fått skikkelig betennelse i foten sin etter karnevals-feiringen, og Sonja var raskt fremme med førstehjelp-sakene før vi dro:

Turen over ble ganske lang og det var en del sjø, men det gikk greit for alle utenom Alex som måtte mate fiskene...
Her er en flyvefisk som vi fant på dekk dagen etter:

Haikerne våre, Alvin og Christina:

Vi la oss på svai i Store Bay sør på Tobago.
Ine poserer på stranden på vei ut til Pigeon Point:

Alex har bestemt seg for å åpne en kokosnøtt...

...og jammen klarte han det ikke også!

Frank og Alvin lærer å vindsurfe:

Slapper av på Bago Beach Bar etter en lang dag på stranden:

Vi trodde vi skulle slappe av (trappe ned på festingen) når vi kom hit til Tobago, men det første vi oppdager er at det er en stor Wet Fete (strandparty) dagen etter vi ankommer. Så da måtte vi jo ha med oss det også... Billettene var egentlig utsolgt, men vi fant en fyr på stranda som fikset billetter til oss og Alvin som også ble med. Morsom fest, men litt lite soca-musikk og mye prat på scenen syntes vi. Men ølen var billig, og vått ble det - bokstavelig talt! Frank våknet opp dagen etter med forkjølelse...

Vi seiler videre langs vestkysten:

Ine med kompass-hette-lue:

Bading i Englishman's Bay. Ifølge Sonja og Alex (Frank var fortsatt syk) var det flott å snorkle her:

Det lekker fra impeller-huset i motoren:

Turen går videre mot Charlotteville:

Dean, en sinnsykt stein, lokal fyr, synger calypso-sanger til Sonja:

Ikke helt god den koblingen her:

En liten gutt som underholder oss med eget show på beach baren:

Etter Charlotteville reiste vi videre til Anse Bateau (Speyside Bay). Her likte vi oss ikke noe særlig, så vi ble kun en natt og dro ned igjen til Store Bay. Her ble det et par late dager, med en del regn, før Ine og Alex satte kursen hjemover mot Oslo igjen.
Reiseruten:

Filmsnutter for de ekstra nyskjerrige:
Alex åpner en kokosnøtt
Frank på seilbrett 1
Frank på seilbrett 2
Alvin på seilbrett 1
Alvin på seilbrett 2
På beach bar, Store Bay
På beach bar, Charlotteville
Frank på vannscooter

Dette var dagen for den store paraden. Vi ble kjørt fra marinaen tidlig om morgenen inn til byen. Det kostet mye (et par tusen) for å delta, så vi nøyde oss med å se på. Dessuten var det midt på dagen og fryktelig varmt, så det hadde vært fryktelig slitsomt å gå selve paraden...

Her er queen of carnival:

Alex har skadet seg litt på knærne under jouvert-festen:

Ine sammen med King of carnival (uten hele kostymet sitt):

Siste dagen på Trinidad startet tidlig om morgenen. En kompis av han som vasket og polerte båten til Sonja og Frank tok oss med på tur inn i jungelen for å se etter aper. Vi hadde nesten gitt opp å se noen da vi på vei tilbake så noen sittende i et tre. Men de hadde med seg en liten ape-unge og ville helst sitte og gjemme seg. men vi fikk et lite glimt av en som hoppet da... (det gikk så fort at vi ikke fikk bilde av det)

Alex fant en diger edderkopp:

Filmsnutter fra karnevalet:
Parade
Wining
Steelband

Gjeste-reisebrev fra Alex:
Dette er starten på selve karnevalet. Kvelden startet med det jeg trodde skulle være kåring av karnevalets king og queen, men det viste seg også å inneholde en ufattelig, uendelig, fantastisk, kjedelig kåring av beste calypso artist! Kan vel trygt si at dette ikke var vår greie! Etter calypso "showet" så kom tilslutt kåringen av king og queen. Ble ikke så mange gode bilder fra dette showet, så vi har plukket ut de beste.

King og queen kåringen var ferdig rundt midnatt. Et par timer senere startet det jeg synes har vært det artigste hittil - Jouvert (Betyr fest, morro og wining). Det går ut på å gå i tog mens man fester, danser (winer) og kaster maling på hverandre. Wining er en obskøn form for dansing som med mye hoftebevegelser. Øystein og Sonja hadde kjøpt inn kostymer før vi kom ned. Slik så vi ut når vi gikk fra båten:

Bildene fra paraden er ikke fremkalt enda (ingen som ville ha med seg digitalkamera - og det var lurt!), men de blir sikkert lagt ut senere.

Bilder fra jouvert (lagt ut 14/3-06):

Sammen med de andre norske:

Viktig å holde seg i nærheten av øl-bilen!

Øl inn og øl ut...

Seriøs wining på gang:

Karneval, Dag 1
Gjeste-reisebrev fra Ine:

Alex og jeg kom fra Norge via Barbados fredag kveld, og etter mye styr med immigration office på flyplassen kom vi oss inn i landet også. Ikke lett å slippe inn når man hverken har retur-billett fra Trinidad og heller ikke aner hvor båten vi skal bo på ligger! Frank (aka Øystein) hentet oss på flyplassen og tok oss til havna i Chaguarama rett utenfor hovedstaden Port of Spain. Stor stas å se Frank og Sonja igjen!! :)

Første dagen sløvet vi og koste oss rundt båten og i havnen. Hadde en lang lunsj og billig lunsj med øl og air condition. Det er utrolig varmt her!
Sonja og Frank har vært her noen dager og skaffet oss billetter til diverse events. Først ut er Panorama Finals, finalen i oljefat-band spilling. Vi hadde ikke billetter til stadion der de paraderte, da vi var blitt fortalt at det var mye mer moro å henge rundt i parken utenfor stadion der de varmet opp. Hele parken (Queens Park Savannah) var som en stor festival, med boder som solgte mat og billig øl (7kr) og andre souvenirer som vi ikke hadde bruk for. Sonja og jeg prøvde oss også på "Bake n Shark" (haiburger), og syns det var kjempegodt!

Her hadde de (ifølge Sonja) verdens dårligste hot dogs:

Jeg måtte selvfølgelig smiske meg til å få prøve disse oljefat-trommene. Jeg prøvde å få de til å fortelle meg hvordan en skala var bygd opp, men de skjønte hverken skalaer eller noter, så jeg ga opp...

Fryktelig slitsomt for bena våre etterhvert:

Pluteselig havnet vi midt inne i et band! Mye lyd og kult å se alt på VELDIG nært hold. Litt vel mye lyd for Sonja kanskje?

Utpå kvelden er vi rimelig slitne og okkuperer et omkledningsrom for å slappe av litt...

Sonja underholder for å sprite opp stemningen litt. Ingen lett jobb så sent på kvelden!

Turen tilbake tok uendelig lang tid (en og en halv time - mot under en halvtime som vi brukte til parken), pga to store Fetes (happenings) rett ved her vi bor. Mye som skjer her, umulig å få med seg alt!
Idag (søndag) sløver vi i skyggen og skriver blogg. Lader opp til en lang natt/dag...Fortsettelse følger...

Her er noen små videosnutter som jeg mot min vilje publiserer:
Film 1
Film 2
Film 3
Film 4
Film 5

Foreldre i karibien

2006-02-24T23:00:00.000+01:00

Vi er fortsatt i live selv om det er lenge siden forrige reisebrev.
Denne utgaven er veldig tabloid med mye bilder og lite tekst for jeg må snart til flyplassen for å hente to fulle nordmenn.
Foreldre på besøk
Når man får foreldrene på besøk blir man nødt å vaske båten og klippe håret. Sonja koste seg med hårklipperen og når den dingsen man justere lengden på hårklippen fallt i sjøen tok hun resten på frihånd. Resultatet kan dere se her:

Før:

Etter:

Nok om det...

Mor og far ankom sent på kvelden og vi hadde ikke fått noen plass i marinaen, selv om vi prøvde å bestille en måned i forveien. De måtte derfor kastes rett ut i det og bli hentet med verdens minste jolle ifra bryggen.
På morgenen ble vi underholdt av disse karene som kullseilte mer en en gang.

Etter å ha fylt diesel og vann la vi oss ved en strand 1 times tid unna hvor de bleke og frosne kunne få kjenne på det varme vannet.

Turen gikk videre oppover vestsiden av martinique og hadde vi hatt dem ombord hele tiden hadde vi ikke trengt å kjøpe hverken autopilot eller vindror.

Vi la oss ved en liten by som heter St.Pierre, bildet viser ikke så mye av den byen, mest båten men det er jo fin den også..

Dagen etter leide vi bil for å se oss litt rundt på Martinique. Jeg og Sonja hadde tidligere sett at det gikk noen stier opp til en av fjelltoppene som heter Montagne Pele e.lign. og hadde veldig lyst på en tur opp der.

Det virker som denne fjelltoppen alltid har skyer rundt seg og det var det da også, men det stopper ikke oss.
En liten vannpause på veien:

Stien oppover ble bare brattere og brattere og begynte å nærme seg klatring på slutten. Vi gikk ikke hele veien opp siden vi ikke kunne se noe allikevel der oppe men vi kom jo et stykke da...

Det kan virke som det er vanskeligere å gå nedover slike stier men selv om det kan se farlig ut ble det ingen brekkte lårhalser eller andre bein forøvrig.

Etter den strabasiøse turen på fjellet kjørte vi rundt på øyen, Utsikten fra veien er stort sett som på bildet under:

Lunch med utsikt over den neste øyen som er i ruten.

Når vi får besøk øker standarden ombord med både standsmessig frokost, lunch og middag.

DOMINICA
Neste øy på ruten var Dominica. Denne øyen er et selvstendig land og dermed veldig forskjellig ifra Martinique for de får ikke masse subsidier fra Frankrike eller andre. Vi hadde lest og hørt at det var veldig plagsomme boatboys her og at kriminaliteten var høy men dette tror vi de har ryddet opp i for inntrykket var veldig bra og de boatboyene vi møtte var hyggelige og hadde faktisk nyttige tjenester å tilby.
Det som går igjen på alle øyene er at forliste og strandede båter bare blir liggende, ingen tar seg tid eller råd til å fjerne dem. Denne båten blåste opp på stranden i Dominica under en hurricane som raste her for noen år siden.

Første tur på dominica var oppover en elv som heter Indian River. Vi hadde vår egen guide som rodde og fortalte masse om elven, religion og rastafari. Men han var en morsomm skrue, midt i elven stoppet han opp, snudde seg og pisset. Ikke akkurat hva man forventer av en guide men greit nok...

Fin elv, og visstnok ingen farlige kryp.

På toppen av elven, eller der vi ikke kom lenger var det en bar hvor man fikk rumpunch, en tidlig start på dagen...

Guiden vår fikk også rum og var veldig fornøyd.

De hadde også en liten hage her oppe med bananer og andre vekster.

Sjekk denne linken for å se fyren åpne en kokusnøtt (du må kanskje høyreklikke på linken og "save target as")
Guiden vår som jeg ikke lengre husker navnet på viste oss noen lianer inne i bushen hvor vi kunne gjøre som Tarzan og slenge oss mellom trærne, alle måtte jo prøve uansett alder eller vekt.

Dagen etter hadde vi fått en taximan til å ta oss en tur rundt øyen. Første stopp var huset/baren hans.

Allerde 1030 kjørte han inn på en resturant der det var meningen vi skulle spise lunch men på den tiden av døgnet er man mest trøtt og ikke sulten så vi nøyde oss med kaffe. Noe resturanteierne helt sikkert ikke var fornøyd med men hva kan de forvente på morgenenkvisten. Utsikten fra resturanten var upåklagelig.

Ett av høydepunktet på turen skulle være å besøke indianerreservatet hvor de enste gjennlevende av carib's i hele verden holder til. De er kun rundt 3000 av dem men kun 100-200 er renraset, tror ikke vi så en av dem. Selve reservatet var ikke helt som jeg forestillte meg, kanskje på grunn av at de levde av turister som oss som kom for å titte på dem.
De hadde en kirke som i seg selv ikke er veldig indiansk men den hadde no en indiansk layout. Her kjøpte vi litt suvenirer av høvdingen for Carib-folket.

Visste du at det også finnes brune bananer, de er visst ikke overmodne.

Neste høydepunkt var en fossefall hvor man kunne bade i vannet under som selvfølgelig skulle være godt for det meste. Vi var litt uheldig med timingen her for når vi kom hadde tydligvis også et cruiseskip besøkt dette stedet.

Neste øy på ruten ble Guadeloupe og som Martinique er fransk og dermed en helt annen standard.
Vi ankret opp på en liten ubebodd øy hvor vi fikk badet og snorklet, og man blir aldri for gammel for å titte på fargerike fisker.

Det ble tatt bilde av utallige solnedganger, her er en av dem:

Vi gikk tom for vann og måtte finne ett sted å fylle, som ikke alltid er så enkelt her. Vi fant en marina på vestsiden av Guadeloupe som var veldig forfalt men klarte med ett nødskrik å finne noe vann. Vi reiste dagen etter tilbake til øyene sør for selve Guadeloupe.

På vei tilbake til båten imørket etter resturantbesøk.

Når vi reiser mellom øyene her er det på tross av korte avstander stadig nye land og Sonja som er flaggsjef bytter stadig på gjesteflagget.

Turen tilbake til Martinique var lang og værmeldingen var ikke så bra heller, når vi startet i le av øyen så det veldig rolig og fint ut men vi har blitt lurt av det før og derfor startet vi med 3 rev i storseilet.

Når vi kom ut i kanalen mellom Dominica og Martinique endret det seg fort med vind opp mot 30 knop, regn og bølger som ifølge min far var minst 7 meter (he he) så fikk besøket også kjenne hvordan det ofte er å seile her. Både kameraet til min far og pcen fikk seg en saltvannsdusj men det kom seg til hektene etter en tørk.
Men vi kom oss vel frem denne gangen også og la oss på anker utenfor Fort de France så det var grei avstand til flyplassen.

Vi fikk sendt dem vel hjem igjen og håper og tror de hadde en fin ferie.

Nå har vi seilt oss ned til Trinidad hvor vi venter nytt besøk av Ine og Alex som vi skal overvære karnevalet her med. Dette kan bli noen anstrengende dager men med mye morro. Det er en fyr her som organsiserer masse karnevalevents for yachties og vi har meldt oss på en god del av dem. Høydepunktet blir kanskje Jouvert på mandag som startet klokken 0400 om natten og varer helt til neste formiddag og da har forrige event sluttet klokken 2400 dagen før så her er det bare å laste innpå redbull.
På Jouvert har vi fått ett enkelt antrekk som vi skal ha på. Det er en slags parade hvor man kaster maling og skit på hverandre så vi for nå se. Vi gutta (jeg og Alex) fikk i tillegg 5 kondomer hver i posen med antrekket, "in case you wanne have some fun" var forklaringen på det...

Nå er det 10 minutter til Mark (båtpusseren min) kommer å henter meg for å hente dem så det betyr slutten på dette reisebrevet så skal vi prøve å være litt flinkere med å oppdatere sidene våre fremover...

Og for at de ikke skal ende på denne måten

trenger vi mannskap for å hjelpe oss med turen hjem. Hvis St.Martin - Bermuda, Bermuda - Azorene eller Azorene - England skulle friste på våren/sommeren er det bare og gi oss en lyd/mail.

Klikk på linken for siste nytt fra karnevalet i Trinidad!
Karnevalet har startet

Surrer rundt i karibien

2006-02-01T03:07:00.000+01:00

Mayrau
Etter besøket av C&C ble det noen slappe dager der vi så mange av filmene de hadde brakt med til oss.
Var innom en resturant hvor det tilfeldigvis ble feiret ett bryllup og det lokale bandet stillte opp med trommer og triangel for å spille julesanger i kraftig hasjrus, se bildet av gjengen under:

Mannen til venstre var eieren av denne resturanten og var en smule hyperaktiv kan man tryggt si.

Vi møtte ett sveitsisk søskenpar som var på dykkerferie på en båt ført av en hyggelig dame som allere hadde vært på jordomseiling og levde nå av og ta ombord turister. Vi ble invitert på lunsj på stranden der de serverte selvskutt fisk og hummer.

Carriacou
Turen gikk videre nedover til Tyrell Bay på en øy som heter Carriacou og hører til Grenada. Dette var en serdeles stille plass hvor lite skjedde og hvor det ikke var noe særlig å finne på heller. Denne bukta har en "Hurricane hole" hvor båtene gjemmer seg når det blåser som værst, som kan være riktig ille. En lokal fyr som drev en dykkerforretning her fortalte at han gikk ut på bryggen når huuricane IVAN herjet her og ble blåst 30 meter til havs, men han lever da tydligvis enda.
Hurricane hølet består av en innsjø omringet av mangroveskog og båtene ble bundet fast i trærne.

Noen hadde tydligvis ikke bundet godt nok fast eller kanskje bundet båten i feil tre...

Inne i denne innsjøen vokste det ville østers, disse var ulovlig å plukke men vi liker ikke østers så det var ikke ett stort problem for oss.

Vi orkert ikke å gå lenger sør i denne omgang og satte herifra kursen rolig nordover igjen for å plukke opp besøk på martinique senere.
På vestkysten av Carriacou ligger en flott sandøy som vi hadde ett lite stopp på for å bade.

Etter dette ankret vi opp utenfor hovedstaden og fikk vår værste natt for anker sålangt (masse bølger og masse trafikk)

Bequia (back again)

Vi ble liggende her nesten en uke på grunn av at det igjen blåste katter og bikkjer og da er det ikke morro og seile nordover mot vind og bølger. Men vi fikk mange fine dager her, fikk til og med med oss en bluesfestival.
Festivalen var morro den men både musikken og publikum var ikke helt det en forventer seg på en bluesfestival men vi er jo i karibien..'Her traff vi Gunnar og Ingvil i båten Helen Kate.

Vi tok på en spasertur til den andre siden av øyen sammen med Helen Kate.

Dette kunne vært på den Norske landsbygda en fin sommerdag.

Dette er stort sett det eneste farlige på disse øyene hvis man ser bort ifra de lokale gutta boys da.

Vi fikk også med oss en tur til ett skilpaddehjem sammen med 2 hollendere som lå ankret ved siden av oss.

Han som drev dette fanget de nyklekkte skilpaddene når de var på vei ut i vannet for første gang og lot de heller vokse opp i trygge (kjedelige) omgivelser. Så slapp han de ut når de var voksne og ikke hadde noen fiender utenom hai og menneske. De små hadde mange fiender, det var visst bare 1 av 3000 som klarte å bli voksne.
Vi må jo nevne at vi dagen etter møtte en annen hollender som vi har møtt tidligere og han kunne stolt vise frem 2 nylakkerte skilpaddeskall som han hadde kjøpt..

Her på Bequia kan man få diesel og vann levert til båten når man ligger for anker noe som er veldig praktisk, iallfall når du får huket tak i dem noe som ikke er så lett.

St. Lucia
Etter ett kort stopp i Wallilabou bay hvor filmen Pirates of the Caribbien ble spillt inn, og hvor vi byttet bort radioen til Sonja mot noen bananer og fruktskall, har vi nå fortøyd i en god gammeldags marina i Rodney bay med strøm og vann. Her skal vi ligge noen dager for rydde og vaske litt i båten så den er ren og pen til vi får besøk.
Hver fredag var det "jump up" party i nærmeste by/landsby, her hadde vi det veldig morro og traff også noen lokale som var rause nok til å spandere øl og heksebrygg på oss (det går stort sett alltid andre veien i karibien).

Ett bildet av en kjempetøff bar som vi var på (bildet er tatt på dagen ett par dager etterpå)

I rodney bay møtte vi igjen Free Spirit og dro på tur sammen til Pigeon island.

Vi klager på at det tok langt tid å seile over atlanteren men i havnen fant vi denne båten ved siden av oss. Skipperen og damen har rodd helt ifra portugal og turen over atlanteren tok ca. 4 mnd. Du kan følge dem her.

Atlanterhavskryss (del2) og besøk i karibien

2006-01-09T16:19:00.000+01:00

Dato:9.12 - Posisjon: Kapp Verde - Siden igår:0 nm - Igjen til Martinique:2090 nm
Avreise fra Kapp Verde. Reiste samtidig med Aurora. Det blåser 10-15 knop fra nordøst.

Her er strandgutta på kappverde som passer godt på jollen til Kjell.

Dato:10.12 - Posisjon: 16.43N 26.52W - Siden igår:110 nm - Igjen til Martinique:1980 nm
Vinden har løyet og vi har startet motoren på kvelden og kjørte hele natten. På morgenen heiste vi spinnakeren for første gang men farten er beskjedne 3 knop i kastene. Veldig varmt.
Fiskesnøret er ute men foreløpig uten hell. VHF kontakt med Aurora som har fått fisk.
Spinnakeren tvinner seg til stadighet rundt forstaget!!

Dato:11.12 - Posisjon: 16.19N 28.02W - Siden igår:67 nm - Igjen til Martinique:1913 nm
Veldig dårligt med vind, kjørte motor om natten. Vinden har dreid til vest iløpet av natten rundt 5-10 knop. Vi krysser nå med ca. 4 knop men farten mot målet er trist. Fikk en fisk som var blå og gul på halen, men den glapp når vi skulle ha den ombord i båten. Vi så en hval et par hundre meter unna!!

Dato:12.12 - Posisjon: 16.02N 29.57W - Siden igår:110 nm - Igjen til Martinique:1803 nm
Atter en dag med dårlig vind. Sonja så ett kjempestort stjerneskudd inatt(!), vi ventet bare på flodbølgen etter nedslaget :-)

Dato:13.12 - Posisjon: 15.54N 32.58W - Siden igår:116 nm - Igjen til Martinique:1687 nm
Vinden er kommet til oss, 10-15 knop fra sørøst. En flygefisk traff Sonja mens hun hadde nattevakt. Vi prøvde å sjekke inn på Southbound II uten hell igår. Forventer lite vind noen dager. Mye sjø fra uvær nordvest for oss. Vi begynner å bli lei og det er langt igjen....

Dato:14.12 - Posisjon: 15.45N 33.58W - Siden igår:115 nm - Igjen til Martinique:1572 nm
Drittseilasen fortsetter, vind i perioder i natt fra sør så vindstille. Nå er det litt vind men seilene vil ikke stå og slår i takt med bølgene. Vi drømmer om dvale-maskinen slik som de hadde i Alien filmene. Vi drømmer også om en frisk svalende bris som kan fylle seilene og kjøle kroppene. Lørdag blir det kanskje vind melder Herb.

Dato:15.12 - Posisjon: 15.36N 36.04W - Siden igår:122 nm - Igjen til Martinique:1450 nm
Vi fikk dusjet i en voldsom regnskur. Veldig gøy, med dusjsåpe og det hele! Har fått kontakt med Aurora på VHF igjen, utrolig!

Dato:16.05 - Posisjon: 15.05N 37.40W - Siden igår:91 nm - Igjen til Martinique:1359 nm
Nok en stille dag og sjøen er rolig så vi kan seile med fullt storseil og gjør mellom 4 og 5 knop innkuldert en halvknops medstrøm. Imorges kunne vi skimte Aurora foran oss.

Dato:17.12 - Posisjon: 15.03N 39.10W - Siden igår:88 nm - Igjen til Martinique:1271 nm
Veldig lite vind og veldig lite diesel. Vind på 5-10 knop men har økt litt upå dagen og dreid mer nord, så nå seiler vi med 2 forseil og fullt storseil og klarer og holde en fart oppunder 5 knop.
Mistet kontakten igjen med Aurora som har masse diesel. Fikk en fisk i går kveld som ble fortært med råstekte poteter til frokost, det var godt. Nå er det sjokoladekake, Øystein ønsker mer vind i bursdagsgave.

Dato:18.12 - Posisjon: 14.59N 41.11W - Siden igår:117 nm - Igjen til Martinique:1154 nm
Vinden er endelig kommet til oss, 10-15 knop fra nordøst. Fikk en lang tynn fisk på over en halv meter med blå stripe og skarpe tenner. Vi tok ikke sjansen på å spise den så vi kastet den uti igjen. Etter så lang tid med rolig sjø og vind er vi faktisk litt smådårlig idag. Ludvig (vindroret) har tatt over styringen og Solan (autopiloten) ar fått en velfortjen pause.

Dato:19.12 - Posisjon: 15.08N 43.17W - Siden igår:122 nm - Igjen til Martinique:1032 nm
Endelig passatvind, inatt slapp vi å røre seilene til en forandring. Skydekket som har ligget over oss de siste dagene er også på vei bort.

Dato:20.12 - Posisjon: 15.10N 45.34W - Siden igår:133 nm - Igjen til Martinique:899 nm
Det er til de grader vi har fått passatvind. Inatt blåste det jevnt over 20 knop og vi målte 34 knop i kastene, og det sterkeste kom selvgølgelig når vi herjet med å få ned fokken. Mange squalls (kraftige regnbyger med sterk vind) og rotete sjø med svære bølger. Vi har ikke fått sovet inatt og er slitne og lei og lengter etter å ligge på svai i karibien. Passat my ass er Sonja's eneste kommentar til dagens logg. Det positive er at det ble ny rekord på antall mil på ett døgn.

Dato:21.12 - Posisjon: 15.17N 47.56W - Siden igår:137 nm - Igjen til Martinique:762 nm
Der var squalls inatt også inkludert en periode med helt vindstille, men det var bare midlertidig og nå er vinden tilbake.

Dato:22.12 - Posisjon: 15.13N 50.28W - Siden igår:147 nm - Igjen til Martinique:615 nm
God vind så vi holder høy fart men det er mye bølger og ikke til å være her. Ingen squalls inatt heldigvis. Ser frem til å komme frem.

Dato:23.12 - Posisjon: 15.02N 53.00W - Siden igår:147 nm - Igjen til Martinique:458 nm
Inatt har vi hatt sterk vind mellom 20 og 30 knop og høye krappe bølger så det har vært ubehagelig ombord. Det fortsatte hele formiddagen men har roet seg litt etterhvert.

Dato:24.12 - Posisjon: 14.53N 55.22W - Siden igår:138 nm - Igjen til Martinique:320 nm
For en julaften!! Vi hadde dårlig røkt skinke med pose kålrabistappe til middag klokken 24.00 UTC.

Fryktelig sjø og ganske kraftig vind hele natten og dagen så det er ubehagelig julaften ombord og vi lengter veldig etter å komme frem.

Dato:25.12 - Posisjon: 14.36N 57.53W - Siden igår:147 nm - Igjen til Martinique:173 nm
Ett utrolig opprørt og forvirret hav, bølgene kommer fra flere kanter og vi er drittlei. Men nå er det bare en ubehagelig natt igjen så er vi fremme!

Dato:26.12 - Posisjon: 14.25N 60.28W - Siden igår:150 nm - Igjen til Martinique:0 nm
Endelig fremme! Det synes Carl og Camilla også som har ventet på oss på Martinique siden 22. desember.

Allt i allt gikk det greit men det ble vel langt og ukomfortabelt, vi hadde nok også sett for oss litt mer stabile vindforhold enn hva vi fikk, men nå når vi er kommet over har vi hørt om båter som har mistet kjølen og andre som har mistet masten så vi skal vel ikke klage...

Utforskning av Karibien sammen med C&C
Planen var å feire jul sammen med Carl og Camilla i karibien men siden vi ikke rakk over til jul ble ikke det noe av.
Vi vasket båten så godt vi kunne på vei inn til Martinique og dagen etter vi ankomm fikk vi bunkret på nytt og reiste sørover sammen med C&C. Første stopp ble rett utenfor Le Marin hvor vi lå på svai til dagen etter da gikk turen til Margiot på St Lucia. Vi tenkte på å legge oss helt inne i denne bukten men ente opp litt lengre ute hvor det var bedre plass.
Etter dette gikk turen til Pitons litt lengre sør på øyen hvor vi lå i en bukt mellom to høye fjell. Dagen etter tok Julian oss til nabobygden for å sjekke inn, som vi egentlig allerede burde ha gjort,

og deretter tok kompisen hans oss til en en drive inn vulkan som oste svovel.

Vi fikk også med oss en dusj i liten foss som var på øyen, utrolig varmt vann.

Øyen etter ble Saint Vincent, som ikke skal være noe særlig preget av turisme ifølge bøkene. Første dagen her ble vi liggende på ett ikke så bra sted hvor det var litt for mye bølger men det var bare pga. av att vi ville ankre opp før det ble mørkt. Dagen etter kjørte vi til Young Island litt lengre sør på øyen. Vi tok taxi inn til Kingstown derifra for å sjekke inn, ta ut mer penger, gå på supermarked og kjøpe flybilleter til C&C så de kunne ta fly herifra tilbake til Martinique istedet for at vi skulle kjøre med båten hele veien. Taxien ble påkjørt av en bil bakfra på veien men siden det var så liten tid til toll og immigrasjonen stengte hadde han ikke tid til å stoppe av slikt.
Vi fikk ordnet allt vi skulle og så frem til en nyttårsfeiring med steelband og buffet på resturanten inne på kaien. Selve feiringen på den resturanten vi var på var ikke alle verden, det var stort sett lokale mennesker der og vi hadde forventet at det skulle bli veldig livlige men de oppførte seg nesten omtrent som jeg ser for meg en kristen menighet feirer nyttårsaften, kanskje det var det de var, ikke godt å si...
Jeg og Carl fikk tok en tur på en liten øy rett utenfor oss hvor det var ett gammel fort ifra 1700 tallet.

Det så ikke ut som noen hadde vært der oppe siden 1700 tallet heller for vi måtte virkelig kjempe oss fram i jungelen mellom firfisler og annet kryp for å komme fram til disse kanonene.

Målet for turen sammen med C&C var Tobago keys.

Her ble vi liggende noen dager før vi kjørte tilbake til St. Vincent så C&C kunne fly tilbake.

Nå har vi sendt dem tilbake og har fått vasket båten både inni og utenpå. Vi har seillt ned til Bequia hvor vi skal proviantere litt og gjøre noe mindre vedlikehold av båten før vi seiler på nytt ned i Grenadinene men denne gangen snur vi ikke ved Tobago Keys.
Vi har også bestemmt oss for at det kun blir med dette ene året i denne omgang.

Vi er fremme!

2006-01-02T16:12:00.000+01:00

Det er vel paa sin plass aa fortelle at vi er fremme i Caribien. Vi ankom Martinique 26 desember paa ettermiddagen. Naa har vi besok av C&C og har ikke faatt tid til aa oppdatere bloggen, saa info om resten av atlanterhavskrysset kommer litt senere.
Vi er straks paa vei til Tobago Keys og skal slappe av og snorkle masse.
Godt Nyttaar til alle sammen.

Gran Canaria - Martinique (atlanterhavskryss)

2005-12-08T15:02:00.000+01:00

Fritt fra loggen:

Dato: 30.11
Kurs: 214
Kl UTC: 14.21
Posisjon: 27.00.25 Nord 016.11.3 Vest (27 grader, 00 minutter og 25 sekunder Nord)
Logget: 90 nm (nautiske mil)
Observasjoner:
Kaldt! Jevnlig kontakt med Aurora (en annen norsk baat)

Dato: 01.12
Kurs: 228
Kl UTC: 11.53
Posisjon: 25.56.1361N - 17.21.662W
Logget: 90nm
Merknader:
Kl 01.30 paa natta brekker spinakkerbommen! Fullt kaos! Bommen er naa ca 1m kortere. Vi maatte frem med baufil og drill for aa reparere. Vi satte ikke opp spinnakkerbommen igjen fordi forseglet stod greit uten og det blaaste litt vel mye. Vindroret Ludvig er begynt aa loesne litt. Ludvigs festeskrue til roret hadde skrudd seg opp og foraarsaket bombrekket. Heretter sjekker vi skuren jevnlig. Fremdeles VHF-kontakt med Aurora.

Dato: 02.12
Kurs: 239
Kl UTC: 13.35
Posisjon: 24.32.431N - 19.00.938W
Logget: 123nm
Merknader:
Observert 1 skip, 2 seglbaater paa natten. Observert 1 segleskip og 1 seglebaat paa dagen. En gul seglebaat holdt nesten paa aa kolidere med oss bafra! Vi seglte igjennom et stort omraader som var dekket med loek!!!!! Maa ha blitt mistet av et lasteskip. Fremdeles kun genoa oppe. Fremdeles kontakt med Aurora.

Dato: 03.12
Kurs: 250
Kl UTC: 19.05
Posisjon: 22.44N - 21.22W
Logget: 169nm
Merknader:
1 seglebaat observert. Straalende sol og hoye boelger og kraftig vind fra morgenen av, mellom 15 - 25 knop. Dabbet av paa kvelden. I dag har vi spist frokost, vasket opp og laget middag. Faatt ned den store genoaen og opp med storsegl (3 rev) og fokk i butterfly! Endelig en seglfoering som funker. Vi har ogsaa faatt tatt en etterlengtet dusj der boetter med sjoevann ble hellt over hverandre! Brukte litt ferskvann til aa faa av det vaerste saltet. Hatt oerlite kontakt med Aurora.

Dato: 04.12
Kurs: 193
Kl UTC: 15.00
Posisjon: 21.28.6N - 22.21.7W
Logget: 94nm
Merknader:
Vi er nervoese for en tropisk storm som er paa vei mot oss. Har gaatt rett sydover for aa faa en sikker avstand fra den. Passerte en seglebaat 100m unna, bra vi ikke sov da. Det har blaast rundt 10 knop idag og sjoeen er rolig. Har lagt kursen mot Kapp Verde saa det ser ann vaersituasjonen da. Lapskaus med trykkkoker til middag, gresk salat til frokost/lunsj.

Dato: 05.12
Kurs: 220
Kl UTC: 19.00
Posisjon: 19.29N - 23.36W
Logget: 128nm
Merknader:
Lite vind om natten og seglene slo, om morgenen kom vinden igjen opp mot 15 knop fra NE. Vi proever aa foelge med hurricanen Epsilon saa godt vi kan men vaerfaxene er daarlige, lytter til Herb paa SSB og faar info der. Sonja har dusjet igjen. Vi har smoert vindroret og flyttet litt paa styretauene saa det skamfiles (slites) et annet sted, saa holder det det kanskje litt til. Har byttet side paa storsegl og fokk. Er kommet litt svell fra Epsilon. Intet hoert fra Aurora, ingen baater sett.

Dato: 06.12
Kurs: 235
Kl UTC: 20.10
Posisjon: 18.09.7501N - 25.32.6451W
Logget: 136
Merknader:
Dette er dagen da nesten allt gaar galt! Vi sitter og ser paa Ludvig jobbe og legger merke til at styrelinene som vi justerte igaar holder nesten paa aa slites av (etter 1 doegn!) av trinsene vaare. Dette innebaerer da en reparasjon der vi maa frem med drillen og rett og slett bore opp en skrue som satt fullstendig fast. Det blir fort tomt for stroem paa drillen og vi sitter og kloer oss i hodet. Skall vi kople batteridrillen til startbatteriet? Nei, etter aa ha fiklet litt till med skruene saa faar vi dem opp og faar justert trinsen. Sonja sier at den ene trinsen som vi kjoepte i Bergen ser ut til aa vaere av god kvalitet. BANG! Der roeyk faktisk den! Vill panikk! Dette er alvorlig, vi vil ikke haandstyre hele veien over dammen saa dette MAA fixes. Vi hadde noen reservetrinser (blokker) saa vi fikk ordnet det til slutt. Pluttselit loesner skruen som fester Ludvig til roret igjen og vi faar en kraftig ufrivillig jibb. BANG! Der roeyk jaggu kicken ogsaa.

Dato: 07.12
Kurs: 190
Kl UTC: 12.17
Posisjon: 17.02.378N - 24.56.884W
Logget: 76nm
Merknader:
Vi ankommer Mindelo paa Kapp Verde (stoerste havnen haer) ca kl 14.00. Grunnen til dette sidesporet ble tatt i natt kl 23 fordi Herb paa SSB radioen ikke kunne si hvilken retning Epsilon ville gaa (enten SW eller SE) og vi tok rett og slett ikke sjangsen paa aa fortsette. Vi var i tilleg var ca 70nm fra Kapp Verde og sjangsen til aa soeke havn var naa eller aldri. Vi maatte da imidlertid krysse hele natten for aa treffe riktig paa oeyene. Har har vi igjen kontakt med Aurora og treffer Kjell i ettermiddag.

Gran Canaria

2005-11-28T18:37:00.000+01:00

Turen fra Lanzarote til Gran Canaria gikk kjapt med god vind hele natten. Iløpet av turen fikk vi også prøvd fiskeutstyret som vi kjøpte på Grasiosa, og resultatet ser dere her:

En sinnsyk stor og stygg blekksprut som vi ikke hadde særlig lyst på å ta i og enda mindre spise. Vi fanget den faktisk med en blekksprutkrok midt på natten med en selvlysende dings festet på kroken. Dette skal vi prøve igjen men håper på tunfisk eller lignende. Hvis noen har en ide på hvordan man tilbreder en blekksprut er det bare å sende en mail...

Vi gikk til sørkysten av Gran Canaria pga av at ARC båtene hadde okkupert alle plassene i Las Palmas. Der ble det også mulig for meg å oppsøke gamle trakter fra tidligere heisaturer til Playa Del Ingles!

Kan ikke si jeg kjente meg igjen, stedet var forferdelig, merkelig nok synes jeg å huske at det var ganske så festlig..

Vi fikk også tatt en tur på stranden der mens det blåste katter og bikkjer og leggene ble sandblåst.

Vi kjørte litt rundt på sørkysten til Pasito Blanco, Mogan, Anfi Del Mar og Puerto Rico. Av disse var helt klart Anfi Del Mar det fineste, der vi lå på anker og fikk badet masse.

Når vi ble dritlei den dårlige maten og alle de masete selgerene som skulle selge oss alt mulig drit så kjørte vi til Las Palmas. Der ble vi liggende på anker utenfor marinaen (siden den var full av ARC båter) og fikk øvet på ankring, en natt måtte vi ankre hele 4 ganger før vi var fornøyd.
En av dagene vi kom tilbake til båten var det blitt en ny farge på skroget nederst da et av lasteskipene hadde sølt masse olje i vannet.

Og jeg måtte til å vaske..

Men siden vi er tidligere siktet for lignende ting kan vi vel ikke skrike for høyt...

Tiden ble også benyttet til å sy solskjerm og trekk til seilet med farmors fantistiske gamle Singer.

Det er stadig ting som må gjøres, en del til autopiloten ble ødelagt og måtte fikses. Idag gikk batteriladeren føyken og den måtte erstattes med en ny og bedre, så vi sitter ikke å ser i dørken. Men nå er alt klart, det gjennstår bare å handle grønnsaker og fersk mat, men det venter vi med til siste liten så det fremdeles er ferskt når vi drar.
Vi skulle egentlig starte overfarten ett par dager ettter ARC'en men været har ikke vært som lovet og vi ligger her enda. Idag er det storm her, iallefall kuling, men planene nå er at vi reiser så fort det har roet seg. Det ser ut til å være imorgen.
Ønsk oss lykke til så gir vi lyd ifra oss fra Martinique om noen uker, forhpentligvis før C&C står på bryggen...

Graciosa - Lanzarote

2005-11-07T10:34:00.000+01:00

Graciosa er en liten og vakker øy rett nordvest for Lanzarote. Det var lagt opp en ny fin marina med flytebrygger osv, men vann og støm var ikke koplet på her så vi sleit litt med lite strøm og lite vann etter at vi hadde hatt det på samme måten i Marokko. Her var det ikke så mye å finne på annet enn å snorkle og dra på vulkantur.

Vi dro da videre til Lanzarote, mest for å finne en "skikkelig" marina med støm og vann, og fant ut at Rubicon var det beste stedet for dette. Rubicon marina ligger rett ved siden av Playa Blanca på sørenden av Lanzarote. Og her skal jeg si det var støm og vann, dette må være den flotteste marinaen vi har vært i til nå! Marinaen er bare 2 år gammel og det er lagt opp til en ekslusiv atmosfære i og rundt marinaen da det er bare designer butikker her (dvs rådyrt!) og dyre dårlige resturanter. Men havneavgiften var ikke så galen, pluss at gjestene (vi) hadde fri benyttelse av et flott baseng i tillegg. Det var mange seilere som boltret seg der og latet som de var charter-turister. Ellers lå jo Cafe del Mar også her så vi fikk vår dose med flotte drinker og chillout musikk.

Vi var også en tur på noen flotte strender med jolla vår for å prøve våre nyinnkjøpte "surfebrett" i bølgene der. Bølgene var så store og kraftige at vi holdt nesten på å drukne i hver bølge. Jeg svelgte iallefall store mengder med saltvann og sand. Men de coole brettene veide mer enn nok opp for vår manglende surfekunnskaper.

Vi hadde også en en tur opp i fjellene med leiebil for å sjekke ut en såkalt aktiv vulkan. Det var ganske flott og spendende å se restene etter vulkanens utbrudd på nært hold. De grillet også maten der over en vulkan.

Nå er vi ferdig med dette stedet så nå går turen videre til Grand Canaria for å gjøre de siste forberedelsene før den store overfarten. Vi må også få tak i et anker og minst 50 meter med kjetting. Dette har vist seg å være vanskelig så langt for alle har bare litt kjetting igjen og det tar dem mange uker å skaffe mer, manjana.

Lagos - Marokko

2005-10-27T19:15:00.000+02:00

Siden sist

Lagos

Her runder vi det sørvestligste punktet i europa på vei inn til Lagos.

Det er ikke så mye å fortelle om Lagos egentlig, fin marina flott sted men vi gjorde egentlig ikke noe spesielt der. Fikk flere nye bekjenntskaper i Lagos som vi nok kommer til å møte igjen senere.

Den eneste utflukten vi hadde var en tur med jolla for å kikke på noen flotte klipper som ligger utenfor Lagos.

Som de 2 nautene vi er gikk vi selvfølgelig tom for bensin på vei tilbake, og etter å ha rodd i utakt med hver vår åre en halvtimes tid kom en engelskmann og reddet oss ved å slepe oss inn i havnen igjen. Tror han tenkte sitt.

Marokko

Det har vært litt frem og tilbake om vi skulle innom Marokko eller ikke men det ble nå Marokko til slutt. Vi droppet Casablanca og satset heller kun på ett stopp i Marokko, på veien til kanariøyene.
Værmeldingen for turen var lite vind fra nord og kanskje en del vind ifra sør på slutten hvis vi brukte lang tid.
Her er ett bilde av den andre solnedgangen på veien.

Turen over tok nesten 3 dager, 2 av dem gikk vi for motor. Det var ikke ett vindpust engang og sjøen var helt speilblank med kun noen lange svære dønninger fra ett eller annet uvær langt unna.

Vi fikk sett masse dyr i sjøen denne gangen og ikke bare delfiner selv om det var mange av dem også.
Her er bildet av en ny type som vi møtte mange av.

Skilpaddene er noen merkelig skapninger, de ligger i dupper i vannet akkurat som om de har fått masse luft under skallet og når vi kjørte bort til dem dukket de ned noen meter, og så spratt de opp igjen som om luften under skallet presset dem opp igjen...

Vi fikk tatt noe skikkelig kule delfinbilder som vi bare må legge ut.

Vi så også hval på denne turen, prøvde å ta ett bilde av dem, men hver gang vi nærmet oss dukke de ned, men med litt godvilje kan dere skimte hvalene på dette bildet.

Siden været var så fint ble det også muligheter for en dukkert på veien, og nå er tempen endelig godt over 20 grader! Det er merkverdig skummelt å bade når det er 4000 meter ned til bunnen selv om det praktisk talt ikke betyr noe om det er 100 eller 4000 meter ned.

Vi nærmet oss kysten av Marokko på ettermiddagen og vi ble litt overrasket da vi så 3 lokale fiskere i en liten jolle med påhengs(!) over 30 nautiske mil (over 5 vanlig mil) ute til havs...Når natten kom hadde vi beveget oss enda lengre inn mot kysten og da så vi at det var mange utpå der. Sonja mente på at hun så noen fyr som blinket i det fjerne men det viste seg at det ikke var fyr og det var heller ikke fjernt. Det var blinkende lys som markerte flytegarnene som fiskerene hadde lagt ut. En gjeng fiskere kom mot oss i jollen og maste ivei, og det eneste vi skjønte av det var bon jour (eller noe sånt). Etter å ha lest og hørt om pirater o.lign. var det det første vi tenkt på, men det var nok ikke værre enn at de prøvde forklare oss at vi var i ferd med å kjøre over garnet deres, samtidig som fiskeren som lå å halvsov bak i jollen gjerne ville ha cigar? Vi bråsnudde og satt kursen lengre ut! 35 mil utpå måtte vi for å kommer utenfor disse galningene.

På morgenen satte vi kursen mot land og mot Essaouira (Mogador) som var vår destinasjon.

Vel plassert i havnen.

Frem til nå har det formelle rundt innsjekking i de ulike landene vært gjort med ett pennestrøk og ikke vært noe bryderi. Her viste det seg å være anderledes.

Her bar det først til ett havnekontor som lå på kaien hvor gutta boys med flott uniform og pistol i beltet registrerte masse opplysninger om båten, om oss og hva våre foreldre heter osv. Han var ikke spesiellt god i engelsk og mye av det han fikk skrevet ned var feil pga. kommunikasjonen men jeg var fornøyd og vi kom oss videre og gadd ikke å rette på han, tror nok han også var fornøyd med det. Du kan se de prøver å se seriøse ut når de studerer identitetsbeviset til båten som er på norsk og engelsk og later som de skjønner det som står der, men de lyser opp når de faktisk ser noe som de har forstått og gjentar det gjerne ett par ganger.. På det papiret står adressen til verftet som laget båten, som er i Danmark. Det tror jeg forvirret de voldsomt, siden passet mitt var norsk..
Etter dette kontoret bar det videre til politiet og på veien fikk jeg med meg en lokal hjelper som skulle være snill og hjelpe meg gjennom løypen, og i tillegg skulle han ordne noe diesel etterpå. Hos polititet var det samme leksen opp igjen bare at de her var mye dårligere i engelsk og hjelperen min kunne visst ikke så mye engelsk han heller, utenom frasene som fikk han med på turen da.
Fra politiet bar det til "Capitain Du Port" som tok båtpapirene i forvaring inntil vi reiste, derifra til ett tollkontor, tror jeg, men han kunne ikke hjelpe og vi tok taxi til ett annet tollkontor. Når vi kom der var de som jobbet der i moskeen og vi måtte pent vente. Når de omsider kom tilbake viste det seg at de ikke kunne engelsk så det ble bare tull og turen gikk tilbake til båten hvor vi plukket opp dieselkanner for å fylle diesel. Men på veien skulle vi innom tollkontoret som sendte meg videre i første omgang, for der var det nå kommet enda en person som skulle bistå. Jeg hadde lagt båtpapirene i båten for jeg trodde vi skulle fylle diesel og fikk dermed låne en rustholk av en sykkel for å skynne meg å hente papirene igjen. Tilbake igjen og oppdaget at de måtte ha båtpapirene som "Capitain Du Port" hadde tatt i forvaring, klarte å få dem til å skjønne det så de gikk til Kapteinen og fikk en kopi og så var det samme leksa med Apricus, 11 meter, 6.5 tonn ...her tror jeg de skjønte enda mindre av papiret og hva jeg etter beste evne prøvde å forklare, men han var veldig ivrig på å fylle skjemaet sitt så det gikk som smurt. Så da var vi lovlig i landet!, tror jeg, og hjelperen kom med diesel og fikk en 1/2 whiskey og 100 dihram for strevet. Var nok godt betalt for han sa "merci" hver gang jeg møtte han siden...

Essaouira, tidligere kalt Mogador, som er etter min mening er et mye bedre navn, er måkenes paradis. Her er det fisk overalt og mange av de lokale går rundt med bæreposer med fisk som de har kjøpt eller fått i haven. Fiskebåtene kom og gikk hele døgnet og når de ankom havnen med fisk stilte de seg opp på 2 rekker og kastet kurver med fisk fra båten og inn på havnen og tomme kurver tilbake. Helt utrolig hvor mange mennesker en liten båt her nede satt i arbeid. Sammenligner man med effektive norske trålere er nok dette håpløst inneffektivt, men hadde de vært supereffektive her, så hadde det nok ikke vært mer fisk i havet igjen og dermed heller ikke noe arbeid til dem.

Bak Sonja på dette bildet ser du en gjeng som står å sløyer fisken de har fått, like til venstre var det en fiskeauksjonshall hvor de store gutta solgte fiskene sine. De andre var forvist til å selge dem på gaten.

Shopping
Essaouira er faktisk modellen Torbjørn Egner brukte da han laget Kardemommeby, har vi fått høre. Inni byen var det mange trange gater fulle av mennesker og små butikker som solgte mye rart.

Det var veldig billig med alt mulig greier i tre, vi kjøpte et kombinert sjakk og backgammon brett, ett askebeger og en liten bolle for rundt 100 kroner.
Mange av butikkene kunne man ikke gå inn i men var bare boder og hvor hver bod solgte en ting, enten frukt, kjøtt, krydder, oppbevaringsbokser, vaskemidler eller lign.

Marrokko er kjent for sine urter, og for mange av de turistene vi så er det spesillet for marokansk hasj som står høyt i kurs. Vi ble tilbudt hasj til stadighet, som visstnok var lov å selge og besitte men ikke å kjøpe eller bruke. Essauira er visst også ett gammelt hippiested og Jimmi Hendrix hadde visst vært her under sin storhetstid (dette vet vel du Arnor) og hadde holdt hus i noen gamle ruiner litt utenfor byen. Han hadde visst også holdt en konsert på stranden der såvidt vi skjønte.

Vi nøyde oss med å kjøpe 10 gram safran for den latterlige sum av 80 kroner.

Stranden her var fantastisk flott og ett mekka for surfere og kitere (og lokale syklister)

Kameltur

Man kunne leie kamel på stranden og vi tok en 2 timers tur på disse bissare dyrene.

Midt i bushen møtte vi på "ville" kameler eller dromedarer er det vel de heter de med 1 pukkel.

Kamelene var noe sta dyr og de gikk ganske sakte bortover men på vei tilbake ble hjemlengselen stor og de begynnte å løpe. Da gjaldt det å holde se fast i trepinnene som stakk opp på siden.
Det er faktisk visse likheter mellom denne kamelen etter 2 timer med meg på ryggen og Bjørn Dæhli etter 5 mil på ski.

Det var ramdan når vi var der og de lokale kunne ikke spise, drikke eller røyke for den saks skyld før solen var nede. Litt lumpne følte vi oss der vi satt ved en uteresturant midt på dagen og spiste pizza mens de lokale araberene sendte lange sultne blikk etter oss. Men de påstod selv at ramadan var en bra ting og at de satt pris på den så da er det vel ikke noe å tenke på. I tillegg kommer de til himmelen eller hva de kaller det og vi til helvete så da ler de sist.

Innkjøring forbudt gjelder ikke for hester.

Nå har vi forlatt Marokko og er etter en kjedelig seilas endelig kommet til kanariøyene, nærmere bestemt en liten øy som heter Graciosa som ligger rett nord for Lanzarote.

Vi må nå begynne å gjøre oss klar for den store overfarten som etter foreløpige planer starter en dag eller 2 før ARC. PS! Stillingen som mannskap over atlanteren står fremdeles ledig!

Cascais - Sines

2005-10-10T01:18:00.000+02:00

Cascais

Cascais må kunne sies å være vel snobbete, men fint og dyrt er det og vi har tilbringt mange fine dager her hvor vi også har fått oss en tur innom Lisboa men det var vel egentlig ikke noe høydepunkt.
Ellers er norske båter dominerende i havnen, helt urolig når man tenker på antall mennesker som bor i Norge. Kan ha noe med klimaet hjemme å gjøre, eller hva sier dere ;-)

Det offentlige låner ut sykler gratis her! Vi sykklet en tur langs kysten.

Sonja står uredd og nyter utsikten.

Bilde fra sykkelturen.

Er litt pussig at det fallt helt rektangulere blokker ut av fjellet..synes nå vi.

Båten til Brasil som skal delta i Volvo Ocean Race stod på kaien ved marinaen. Så etter å ha benyttet deres trådløse internett en ukes tid må vi vel holde med dem i regattaen. Knut Frostad som var skipper på det norske pengesluket en gang i tiden skal visst være med denne båten på noen etapper.

De ryktes at de kjørte på en hval i 20 knop på vei over ifra brasil men som jeg skjønte gikk det værst utover hvalen som mer eller mindre ble dellt i 2. Tror nok en hval vil foretrekke vår båt..

Vi har fått oss vindmølle som skal sørge for strøm i karibien! Vi kjøpte den brukt av S/Y Coconut som heller satser på generator. Det tok oss en dag og litt til å montere den men vi er ikke hellt fornøyd enda for det kommer noen merkelige skrape lyder når den går rundt så det blir nok å skifte eller å fixe på lageret før vi kan sette den i produksjon.

Det er mange familier på tur, her er det videokveld hos S/Y Nordavind

Sesimbra

På vei til Sines tok vi en stopp i Sesimbra, en litt mindre by med ikke så fin havn men resturanten vi var på var vedlig bra!

På vei over hertil fikk Sonja endelig prøvd den nye håtrimmeren, resultatet kan dere selv avgjøre på bildet (heldigvis litt mørkt og uklart)

Sines

Sines er Wasco Da Gama sin føde by.

Det regner!! det har visst ikke regnet siden i vår en gang her i portugal, men nå pøser det ned på ordentlig vestlandsvis. Arnor det var ikke lett men her er endelig bildet av regn som du har etterspurt. Vi føler høsten har tatt oss igjen nå så ved første anledning (som ser ut til å være onsdag) går kursen sørover. Vi tenker på å gå langs kysten nedover til vi på ett eller annet tidspunkt tar turen over til Marokko. Vi har hørt at det skal være veldig fint langs den marokanske kysten og ikke så veldig farlig heller. I tillegg er det ikke noe særlig gode forhold å seile til Madeira på for tiden så været har vel igrunnen avgjort det for oss.

Nå tok landstrømmen kvelden (sikkert kortsluttet av allt regnet) så da gjør jeg det samme.

Øystein & Sonja

Portosin - Cascais

2005-09-29T17:32:00.000+02:00

Av en eller annen grunn som jeg sikkert burde skjønne kommer teksten langt nede på siden, så det er bare å scrolle...

Santiago De Compostela
	I Portosin ble vi liggende mellom 2 franske båter der de ombord snakket like godt engelsk som vi snakker fransk. Vi bestemmte oss derfor å ta en dagstur til Santiago De Compostella som er en hovedstad i det "fylke" vi er i nå. Santiago var en flott by med en katedral som en av sine stoltheter. Vi var inne i den også men det var ingen overraskelser der. Masse gull og glitter, folk som ba, en som skriftet og en som banket hodet i veggen mens hun gråt under ett bildet av Maria e.lign. Sonja fikk angst og vi måtte ut...
	Det var mange trange gater i denne byen med all slags mulige butikker. Vi fikk også shoppet litt, blant annet enn hårtrimmer som Sonja gleder seg villt over til hun skal bruke, på mitt hodet altså. Vi hadde selvfølgelig ikke rekkt den siste bussen tilbake hvor det var korospondanse helt til Portosin så det ble taxi siste biten, men det ble ikke mer en 9 euro..
Islas Cies O De Bayona
	Nå var vi mer enn ferdig med Portosin og la kursen videre mot Bayona, en litt større by helt ved grensen til Portugal. På veien ut av Portosin fikk vi følge med de største delfinene vi har sett så langt, vi trodde faktisk først det var snakk om hval. Tror dette blir det siste delfinbildet på en stund men til Arnor's glede kunne vi ikke la være å ta det med.
	Urovekkende, badetempen går faktisk nedover selv om vi beveger oss sørover.
	Underveis til Bayona hadde vi funnet noen øyer på kartet som lå like utenfor Bayona og planen ble endret til at vi skulle prøve ankeret for første gang. Det var faktisk første gang vi i det hele tatt har kikket nøyere på hva som var oppe i luken foran på dekk så hellt overbevist om det ville funke var vi ikke. Cies Øyene var en stor overraskelse, dette kunne vært i karibien hvis man ser bort ifra tempen i vannet.
	Ankeret fungerte over all forventning, utrolig greit å slippe de vanlige 20 euroene i havneavgift samtidig som det er mye bedre å ligge her.
	En kongle :-)
	Vi var en tur på toppen av øyen hvor vi fant denne steinen.
	Ett forsøk på bildet av månen.
Portugal - Viana Do Castelo
	Nå er vi annkommet Viana Do Castelo som er en by helt nord i Portugal. Det var litt mer byråkrati i Portugal enn det har vært hittil men ikke noe mer enn vi kan leve med, og i tillegg er havneavgiften nå nede i 13 euro natten. I Denne havnen møtte vi for første gang på lenge flere nordmenn. 2 Norske båter lå her utenom oss og de fortalte at det var minst 12 til som hadde reist til en by litt legre sør. Ikke det at vi reiser på tur for å treffe flest mulig nordmenn men mange av de vi har møtt til nå har det vært veldig vanskelig å kommunisere med pga. våres og deres manglende språkkunskaper. Vi møtte forresten en engelsk fyr her som seilte en katemarn på rundt 30 fot laget av tre og uten noen instrumenter i det hele tatt bortsett fra lanternen som var fikk strøm fra en vindgenerator. Han hadde tenkt seg til kanariøyene men var usikker på om han turde å reise over atlanteren. Jeg måtte bare ta bildet fisken som svømmer rundt i havnene her nede, de lokale sier at de ikke kan etes og etter å ha oppdaget hva denne fisken lever av skjønner jeg hva de mener.
	På toppen av en fjelltopp er det laget ett tempel til minne om ett eller annet som vi aldri helt fant ut av. Vi måtte opp å kikke selv om det innebar minst 1000 trappetrinn før vi var der. Vi trodde det skulle være en gammel byggning men den er visst laget rundt 1950.
	Det var mulig å gå opp på toppen av tempelet for å nyte utsikten men veien opp er ikke for de med klaus.
	Som en ser er det kommet masse tåke innover som gjør at vi blir liggende her en dag lengre enn beregnet. Den røde pilen på bildet peker på hvor vi ligger.
Povoa De Varzim
	Vi hadde fått det for oss at tåken var lettet og la avgårde til neste by som heter Pova De Varzim. Selvfølgelig når vi komm litt utpå var tåken tykk som aldri før og det var ikke mange meterene vi kunne se. I disse områdene kryr det av fiskegarn og små fiskebåter. I kombinasjon med tet tåke ble det veldig festlig, men det gikk bra ingen måtte bade i det 16 graders "varme" vannet.
	På vei inn i havnen kunne vi ikke se moloen ved inngangen selv om vi i følge kartet og radaren var like ved. Det første vi hørte var bølgende som slo innover stranden ved land og vi skjønte at vi kanskje var litt langt inne. Men 20 meter unna moloen kunne vi skimte den og da kom vi oss inn. Skjønner ikke hvordan vi skulle gjort det uten radar og gps men da hadde vi vel heller ikke gått inn...
Dagstur til Porto
	Grunnen til at vi gikk inn til Warsim var at vi ønsket oss en tur til Porto men ville ikke kjøre helt inn til Porto for det er ikke noe bra å ligge der. Det viste seg at Warzim var ett mye finere sted enn Porto som var direkte falleferdig. Det ble kun en halv dag i Porto.
	Gatene hadde jo en viss sjarm, spesiellt med alle løshundene som føk rundt i gatene og lukten av kloakk.
	Ser man det!. Hvis du ser nøye på byggningen bak til venstre får du ett inntrykk av standarden i denne byen.
	Kloakken rente rett ut i elven her. Hvis du ser nøye på bildet ser du alle dritt fiskene som sloss om de største bitene...
Porto De Peniche
	Etter Warzim bestemmte vi oss for å hoppe over noen byer for å vinne litt tid så det ble nattseilas til portugals andre største fiskemottak. Det var ikke noe særlig her luktet litt som den sildoljefabrikken på øen gjorde(for de som har kjent den)...men dette stoppet var bare en pause for det egentlige målet som var Cascais, en havn like ved Lisboa.
	Tok frem fiskestangen i håp om å fixe fersk fisk til lunsj og fisk fikk jeg men herregud så liten. Prøvde flere ganger og hver gang jeg fikk fisk var det en mini-makrell på kroken. De var allt for små til at vi klarer å filetere dem så vi kastet dem uti igjen. Prøvde også å dorge med pilken jeg hadde men det endte med en tragedie jeg ikke har tenkt å fortelle om her.
Cascais
	Nå er vi ankommet Cascais som er en svær havn og den er også svært dyr, 35 euro døgnet!!! Men f.o.m lørdag er høysesongen over og prisen faller til 14 euro. Etter å hittil ha sett veldig få norsk båter er det nå flust av dem, noe som er hyggelig. Har fått en link til en annen hjemmeside som har linker til fleste norske båten som er ute og har hjemmeside, den finner du her: www.lillebla.com/archive.htm Vi blir liggende her noen dager til vi er ferdige med Lisboa og får bestemmt oss for hvor turen går videre, Marokko, Madiera eller rett til Kanariøyene. Vi har også prøvd å sette oss på venteliste til ARC regattaen men ettersom de krever at man kan sende og motta mail fra havet for å oppgi posisjon og vi kommer ikke til å gidde å styre med ett modem til ssb radioen eller å kjøpe en satelitt telefon ble det avgjort at vi kjører ved siden av regattaen så får vi heller leve med at vi går glipp av festene i forbindelse med ARC..sparer jo masse penger da!

Hvis noen skulle være interessert å være med på en 20 dagers seilas over atlanteren rundt den 20 november er det bare å sende en mail!!!

Falmouth - Portosin (Biscaya)

2005-09-16T13:27:00.000+02:00

	I Falmouth skulle vi ha autopilot koste hva det koste ville, og det kostet. Det var en sjappe like ved mariaen som solgte slikt og vi slapp å betale moms siden vi skulle ut av landet. For at garantien skulle fungere måtte den monteres av dem. Først kom en montør, så enda en til og de fortsatte dagen etter samtidig som de bannte og steiket. De hadde klart å knekke en av boltene på roret så det ble litt ekstra arbeid for dem. Vi var jo sikker på at dette skulle koste oss skjorta men innehaveren var religiøs og etter en runde med gudsprat og preken, som vi latet som var helt ok, slapp vi unna med å kun betale for 6 timers arbeid. Så nå har vi både vindror og elektrisk autopilot som henholdsvis er døpt Ludvig og Solan og skal sørge for at vi aldri skal styre denne båten igjen, iallfall nesten... Vi skulle egentlig komme avgårde på onsdagen men som de hobbymeterologene vi har blitt bestemmte vi oss for å vente til helgen når ett høytrykk skulle etablere seg i biscaya og det var mindre fare for dårligt vær. Biscaya er jo ett beryktet havstrekk å krysse og spesielt i slutten av august og september står det skrevet. Siden vi er såpass uerfarne var vi veldig nervøs for denne overfarten, mer enn for Nordsjøkrysset, selv om jeg har en anelse om at Nordsjøen er verre men bare at det er færre seilbåter som krysser der og de som gjør det er kanskje bedre forberedt en franskmenn på søndagstur i Biscaya. På lørdagen når vi skulle reise måtte vi fikse alle småting som vi burde ha gjort mens vi bare ventet men det er ingenting som å gjøre ting i siste liten, noe som vi har lært gjennom år på skole og jobb :-)
	Når vi omsider kom oss avgårde, langt ut på lørdagen, var det ingen vind og motoren stod for fremdrift og Solan (autopiloten) bak rattet. Når vi kom oss litt ut i den engelske kanal heiste vi seilene og Ludvig (vindroret) tok over styringen. Vi hadde bestemmt oss for å kutte ut disse 1 times vaktene vi har drevet på med til nå å gå over til 4 timers vakter istedet slik at man rekker å sovne før man skal opp igjen. Det må sies at en tragisk nyhet som ble mottatt på starten av turen gjorde at humøret ikke var helt på topp. Den lille babyjenta til Sonja's bror, Per Ivar, døde etter en tids sykdom. Vi er fryktelig lei oss for dette og våre følelser går til Josefine og Per Ivar. Vi hadde lagt ruten vår mer eller mindre direkte til tuppen a Spania, dette førte selvfølgelig til at vi havnet midt i trafflinjene til de store båtene som trafikkerer her, og dem er det mange av. En periode var vi bokstavelig talt midt i og båtene nedover passerte på høyre side (eller styrbord som vi burde si) og de oppover på venstre og da var det jo igrunnen greit. På dette tidspunktet var vinden løyet helt og motoren igang igjen. Mens vi kjørte for motor på natten satt jeg inne å fulgte litt med på radaren og litt på kabalen som var i fred med å gå opp mens Sonja alternerte mellom å lese og sove da hørte vi ett lite dunk etterfulgt av av stort PANG. Shit nå kjørte vi på noe tenkte jeg og løp ut men det var bekmørkt og ingenting å se, alt virket som å funke og vi kunne ikke stort annet enn å kjøre videre. Vi oppdaget snart at noe ikke stemmte allikevel, det var en merkelig vibrasjon i båten. Etter nærmere undersøkelse så jeg at det hang en taukveil etter båten og det var jo bare å annta hvor dette tauet hadde festet seg..tross lite vind ble vi tvuget til heise seil og luffe avgårde i 2 knop for jeg hadde ikke tenkt å hoppe uti her i mørket. Etter dette var vi også begynnt å komme farlig nærme trafikken som gikk nordover, iløpet av natten hadde vi spesiellt en båt som kom alt for nærme og med lite vind og tau i propellen tok det lengre tid å komme seg unna, samtidig så er det utrolig vanskelig å se hvordan en båt kommer til å passere i mørket selv om radaren hjalp oss litt. Om morgenen var det duket for turens første bad! vi måtte bare først komme oss helt ute av veien for skipstraikken noe som tok mange timer for båtene kom på rekke og rad og vi hadde for liten fart for å krysse deres rute. Men det gikk til slutt og det var klart bading. Tempen i havet hadde steget til over 20 grader og det var lite bølger så dukkerten for å fjerne tauet i propellen ble en fornøyelse. Det var fort gjort å få det vekk og ingen skade var skjedd så dermed var det full maskin forover igjen. Før neste natt bestemmte vi oss for å trekke litt lengre inn i bukten for å komme helt unna trafikken samtidig som vinderetningen gjorde det bedre å seile slik. Men innenfor skipstrafikken ligger drivgarnene og en skog av blinkene lys møtte Sonja om natten. Vi visste jo ikke helt hva disse lysene betyr men i mørket er det bare en ting å gjøre, styr unna. Vi har utviklet ett visst forfølgelsesvanvidd iløpet av denne turen, vi er 100% overbevist om at fiskerene prøver å skremme oss med å kjøre så nærmt opp til oss som mulig og når vi skifter retning for å kjøre unna følger de etter. På en av sonja's vakter var det en båt som fulgte etter oss, selv etter a hun endret kurs, faktisk snudde til slutt :-) den kom opp på siden og satte på en lyskaster midt i trynet på Sonja, men den kjørte videre etterhvert.. ikke vet jeg men siden det var akkurat på grensen til Frankrike kan det ha vært en kystvakt eller lignende som passet på grensen...
	Planen var først å å kjøre til La Coruna men etter råd fra noen i kartbutikken i Falmouth, som virket som de hadde peiling, bestemmte vi oss for å runde Kapp Finisterre med en gang på grunn av at det er Spanske svaret på Stad og vi på denne tiden av året kunne risikere å bli sittende værfast i Coruna i lang tid. Vi hadde veldig fint vær hele veien, litt regn ene natten og litt lite vind innimellom men stort sett sol og en fin bris. Etter å ha rundet Kapp Finisterre i solskinn og laber bris satt vi kursen for Ria De Muros og Portosin som etter navnet å dømme og vår meget dårlige spanskkunnskap skulle bety "uten havn". Vi skulle klare etter våre beregninger komme inn rett før det ble mørkt, men selvfølgelig ble det mørkt akkurat da vi nådde frem.Havnen er bygget med EU midler for å oppgradere havnene i disse områdene. Portosin er en veldig liten men fin fiskerlandsby og i havet her flommer det over av fisk. Merkelige greier, i havnen kryr det av store fisker som svømmer rundt i overflaten. Hvis man tramper hardt på bryggen, eller en fiskebåt setter motoren i revers når den skal inn til bryggen skvetter ett titalls fisker opp av vannet. Vi har også sett masse delfiner over biskaia, så mange at det ikke vekker noe oppsikt lengre.
	Nå er det sydentemp og Sonja har vært på stranden å badet. Tempen i vannet derimot tok en merkelig tur ned når vi nærmet oss Spania og selv om det var over 20 i Biskaia er det ikke mer enn litt over 18 her...
Vi kommer ikke til å være her så lenge, satser på dagsetapper nedover mot Portugal hvor vi skal prøve å finne ut hvordan ankeropplegget fungerer så vi ikke må betale en formue i havneavgifter hver dag.

Isle of Man - Holyhead - Milford Haven - Falmouth

2005-09-05T19:48:00.000+02:00

Isle of Man

Vi hadde det egentlig veldig bra på Isle of Man siden vi var der hele 5 dager mens vi ventet på det rette værvarslet. Vi kjøpte nytt fall til fokken og fikset litegrann annet på båten. Vi kom akkurat for sent til å se de gale motorsyklistene trene på veiene til IOM Grand Prix der det blir mange drept hvert eneste år! (det ble faktisk en drept mens vi var der!) men vi fikk en god gåtur og fikk besett oss litt mere i Douglas. Vasket tøy fikk vi også til den nette sum av 10 pund, men så var det også noen andre som gjorde det for oss! (Tenker de fikk sjokk når de åpnet den baggen med fuktig og gammelt skittentøy...he he)

Holyhead

Så tok vi fatt tå turen til Holyhead og fikk en god start med passelig vind fra riktig retning (bakfra) i begynnelsen. Men så dreide vinden mot slutten og blåste kraftig opp og vi fikk en huskestue inn til Holyhead med en sjøsjuk Øystein. Holyhead er en veldig døll by, fant vi ut så vi tok fergen over til Dublin for å komme oss til en internet cafe for å sjekke værmelding osv og for å ta en matbit og noe øl i Temple Bar distriktet. Internet hadde de nesten ikke hørt om i Holyhead :)

(ny mast)

Før vi forlot Holyhead fikk vi muligheten for å gi disse gutta noen tips før de la ut på sin jordomseiling..

Milford haven

Turen til Milford var beregnet til 1 dag og 10 timer men heldigvis tok teknikken feil i vår favør. Denne turen var ganske spennende egentlig, vinden var selvfølgelig ikke med oss så det ble mye motor men utpå natten kom tåken drivende. På det værste kunne jeg knappt se lanternen i toppen av masten og midt i skipsleia i irskesjøen er det en fordel å ha litt sikt...Så endelig fikk vi valuta for pengen vi brukte på radaren, har tenkt en del på om vi strengt tatt trengte radar men nå er jeg overbevist. Hvis vi i tillegg hadde hatt autopilot kunne jeg sittet inne og fulgt med på radaren istedet for å stirre tomt ut i ingenting på dekk, så det har vi bestemmt oss for å anskaffe oss.

I Milford Haven er det minst ett stort oljeraffineri og innløpet ser rett og slett ikke ut med masse oljetankere, pålekaier og skorsteiner med røyk veltende ut, men vi var her for å sove og ikke kose oss i fin natur...

Marinaen i Milford Haven var veldig bra, de møtte oss i slusen inn til havnen og ga oss masse informasjon om alle fasillitene deres. Diesel kunne man også fylle der og om kvelden satt vi igang å fylle tanken så vi var klar for den vanlige motvinden eller ingen vind mot Falmouth. Når tanken blir full på vår båt kommer det gjerne litt diesel ut luftingen til tanken, dette er bare snakk om dråper sammen med luften som presses ut. Ferievikaren på marinaen hadde fått beskjed om at all dieselutslipp skulle rapporteres til kystvaketen e.lign og gjorde som han hadde fått beskjed om. Dette endte jo selvfølgelig med at det ble rapportet om forurensing til en eller annen slags etat og en fyr som holdt på å spille golf måtte rushe avgårde til marinaen for å etteforske dette. Det endte med at vi ble "carged for pollution" i omtrent "you have the right too remain silent..." stil. Men det roet seg litt etterhvert når man ble klar over mengden det her var snakk om. Tilslutt mumlet han at mest sannsynnligvis ble ikke noe sak ut av det...vi får da håpe.

Falmouth

Vi forlot Milford dagen etter, og satte kursen for Falmouth som er en milepæl for oss siden det er siste stopp før "syden".
Denne turen viste seg å bli en av de bedre, de lokale sjøulkene i marinaen mente det var veldig "bumpy" utpå der men de tok feil, iallfall delvis. Vi fikk endelig overskudd til å å fikle litt med vindroret og vips så slapp vi å styre. Det var jo mildt sagt fantastisk greit å slippe å styre gjennom hele natten. Samtidig gikk det bra unna, holdt jevnt 7 knop en god stund utover natten.
Denne turen så vi også masse fisker, jeg påstår hardnakket at jeg så en hval som var oppe å trakk pusten men Sonja bare lo av denne påstanden. Men delfiner/niser eller hva det nå er så vi, og denne gangen har vi bildet av dem, sinnsykt vanskelig å ta bilde av forresten.

Nå er ligger vi i Falmouth marina og venter på a innsatallasjonen av ny autopilot skal bli ferdig og at værmeldingen melder om godt vær over biscaya, det kan se ut som om det kan bli mulig på onsdag, når jeg så på værkartet idag dukket faktisk Maria nede i venstre hjørne. Tror ikke Maria bringer gode vinder men vi satser på at den dør ut før den eventuellt skulle komme her ellers så får vi praktisere allt vi har lest om i "surviving the storm" som vi fikk i avskjedsgave (skremmende lesing den der).

Obligatorisk å legge inn hilsen i vår nye gjestebok!

Isle of man - Holyhead - Milford Haven

2005-08-31T14:11:00.000+02:00

Vi ligger naa i Milford Haven og er klar for aa ta turen over til Falmouth om en times tid. Vi har derfor gankse daarlig tid saa info om hva som har skjedd fra Isle of Man, Holyhead og Milford Haven kommer naar vi finner en internet cafe i Falmouth. Bilder kommer ogsaa. Beklager dette, men internet er ikke saa veldig utbredt i Wales...det var vanskelig nok aa finne denne, som er pcen til en som jobber i en telefonsjappe :-)

Oban til Isle of Man

2005-08-24T12:24:00.000+02:00

Ruten saa langt..

Vi startet fra Oban tidlig på lørdags morgenen sammen med "Glød" fra Norge og hadde planlagt å reise sammen med dem og finne en havn etterhvert. Det er veldig dårlig med havner i området og når vi fant ut av at nærmeste gode havnen var i Nord Irland ombestemmte Glød seg og gikk inn i Crinan kanalen allikevel, noe som vi egentlig hadde slått fra oss pga. prisen.

Vi var lei av disse slusene også kostet de mye, ca 100 pund. Vi ville ikke tjene noe særlig i distanse på å gå igjennom denne kanalen så vi bestemte oss for å dra alene rundt Kintyre halvøya på natta og komme oss raskeste mulig nedover til Isle of Man. Turen gikk veldig greit på natta og vi opplevde fullmåne og ganske liten sjø frem til Kintyre neset. Her kunne vi også se den berømte Islay, Carl Arne, og vi tok et fint bilde av den også. Det var utrolig rart å se strømmen som virvlet seg kraftig pga tidevannet rundt oss mens vi duret av gårde mitt på natta. Når vi begynte å nærme oss Isle of Man begynte det å blåse opp ganske kraftig og motoren begynte å fuske pga kraftige bølger og lite diesel på tanken som gjorde at motoren sugde luft istedet for diesel. Vi hadde nemlig ikke fylt opp tanken i Oban! Så da måtte vi frem med reservekannene og fylle mitt utpå i skikkelig huskestue. Det gikk greit og vi klarte etter mye pes å komme oss inn til Douglas (hovedstad) på Isle og Man ved 17 tiden på søndag.

Det er ganske stor forskjell på lavvann og høyvann her så vi var glade får å legge til ved en flytebrygge (se bilder) rett innenfor moloen som beskytter havnen. Her lå vi en natt og pga en dårlig værprognose fremmover bestemte oss dagen etter for å flytte inn til den innerste havnen.

Men der kommer en bare inn og ut ved høyvann og vannet blir holdt inne i havnen vha et spjell som stenger vannet inne. Det er meldt vind på styrke 9 imorgen (servere gale) som betyr at vi blir her til det er over iallefall.

Idag (tirsdag) har vi vært ordentlige turister og tatt et ekte damptog til den andre siden av øyen og tilbake igjen.

Bilder fra caledoniakanalen

2005-08-24T11:40:00.000+02:00

Sonja med full kontroll

Det er mye strom saa det gjelder aa holde fast

Her var vi heldig med varet

Kan ikke sovne med rattet her

Andestek til middag...

Det gjelder aa folge skiltingen her :-)

Fine hus har de ogsaa.

Inngangen til Loch Ness, hvis du ser noye etter skal du se Nessie utpaa.

Kontrollpanelet til slusevaktene, krever sikkert sin utdanning.

Slik har det vart en del av, for mye iallfall.

Sonja synes dette (tulle) fyret var saa fint at det matte avbildes, saa her er det...

Oban

2005-08-19T20:00:00.000+02:00

Naa er vi kommet oss ut av kanal(helvete) og har strandet i en liten by paa vestkysten som heter Oban.
Gjennom Caledonia kanalen hadde vi stort sett regn, regn og atter regn og saa heller ikke noe til Nessie.

Planen naa er aa komme oss sorover fort som f... saa vi kan torke opp.
Vi vil muligens slaa folge med noen andre nordmenn imorgen gjennom ytterlige noen kanaler saa vi slippe aa seile ut der de store baatene kjorer :-)

Denne internetsjappa koster skjorta (1 kr minuttet) saa det blir ingen bilder denne gangen saa resten av bildene fra kanalen osv. kommer senere.

Oystein & Sonja

Bergen - Invernes, 11 - 13 august

2005-08-15T14:25:00.000+02:00

Vi hadde noen fine dager i bergen der vi ble fetet opp til den lange turen over nordsjøen samtidig som vi fikk innstallert vindroret, montert radareflektor, koblet på våre nye fantastiske batterier samt en rekke andre småting (tror jeg). Etter turen fra sørlandet ønsket vi oss en rolig tur over nordsjøen så vi brukte mye tid på å følge med på værmeldingen. Det kom kulingvarsel på kulingvarsel på kysten og vi utsatte og utsatte men etter å ha innsett at vi kom ikke over uten litt kuling på veien bestemmte vi oss for å reise tidlig torsdag morgenen. Mine foreldre fulgte oss til båten og tok farvel med oss ved bryggen og deretter var det stø kurs for skottland. Som meterologene lovet møtte kulingen oss umiddelbart når vi nådde havgapet. Det ble litt hektisk i begynnelsen og vi var litt usikker på om vi skulle snu og vente til været roet seg litt men siden meterlogene lovet at det skulle være roligere vind lengre ute fortsatte vi, og for de som skulle lure så gikk vi ikke for motor ;-)Det ble roligere om enn litt lengre ute en jeg håpet på men i tillegg fikk vi mer kontroll på båten også etterhvert. Vi holdt også mye høyere fart en hva vi hadde regnet med, første del av etappen holdt vi 8 knop i snitt med 3 rev i storseilet. Når natten kom begynnte også plattformene å dukke opp, herregud jeg hadde ikke trodd at det var så mange av dem! Ikke rart oljefondet er over 1000 milliarder eller hva det er. Planen var å få vindroret til å ta over styringen etterhvert som det ble roligere men det var en dårlig plan for det er ikke enkelt p montere alle delen på vindroret i mørket i bølger hvor man i tillegg er litt smådårlig. Eneste alternativet er å styre selv og iløpet av natten utviklet jeg en fantastisk teknikk med å styre med beina men jeg halvsov lent inntil rekkverket. Og når Sonja fant ut av at "instument light" slo på lyset i kompasset ble det også mulig og se hvilken kurs en hadde :-). Etter en tur på toalettet som tok litt for lang tid ble jeg sjøsyk og måtte kaste opp, jeg fikk ikke hodet helt over ripen men det tok ikke lang tid før det var skyllt vekk av bølgene dessuten var det ikke så mye for vi hadde jo ikke spist noe siden vi reiste,Det hele roet seg etterhvert og vi kunne begynne å tenke på å begynne å spise litt etterhvert og rundtstykkene og lapskausen vi fikk av min mor smakkte fortreffelig.
Iløpet av andre natten roet vinden seg helt etterhvert ble det så stille at motoren måtte igang igjen og den gikk resten av turen men det var ganske greit med blikkstille hav. Vi fikk også følge med masse delfiner på natten (trodde ikke det var delfiner her men de så unektelig ut som delfiner), på grunn av at det var masse morild i sjøen lyste vannet opp rundt delfinene, utrolig stilig egentlig.

På lørdag ettermiddag annkom vi Inverness, vi kjørte rett til første sluse og ble møtt av en utrolig hyggelig slusevakt som slapp oss inn gjennom mellom første og andre sluse så vi kunne ligge der om natten, men det var for sent å komme videre opp i kanalen. Noe som var mindre hyggelig er at på natten var det noen ungdommer som prøvde å å løsne fortøyningene våre men de løp når jeg våknet. Det er visst et ikke helt ukjent fenomen i området..
Nå er vi kommet oss opp til marinaen litt lengre oppe i kanalen og kuler an litt før vi suser videre for å hilse på Loch Ness uhyret.

PS! Vi har ingen gjestebok enda, men dere kan legge inn kommentarer ved a trykke paa linken under reisebrevene....

Haugesund - Bergen, 6.august

2005-08-15T14:24:00.002+02:00

Vi startet tidlig denne dagen for å komme frem før det ble altfor sent. Vi fikk en fin start når vi skulle fylle diesel på en marina og betalingsautomaten slukte kortet mitt, heldigvis bodde eieren rett ved siden av og etter å ha vekket han fikk jeg kortet tilbake. Etter å ha passert sletta (kort havstrekk etter haugesund) prøvde vi atter en gang på å seile men det ble for skarpt og vi måtte krysse og skulle vi nå frem innen rimelig tid var det bare å ta seilene ned igjen og la motoren gjøre jobben til vi annkom bergen klokken 21 på lørdagen, akkurat for sent til å få med oss Lost Weekend festivalen.

Egersund - Haugesund, 5 august

2005-08-15T14:24:00.001+02:00

Ambisjonsnivået på hvor lange strekk vi skulle ta var moderert seg litt..vi bestemmte oss derfor at haugesund var en fin etappe. Som vi var begynnt å venne oss til var vinden midt imot så seiling gadd vi ikke, vi har jo en ny motor som skulle kjøres inn. Turen over jæren ble betraktelig mer behagelig en dagen før.Vi annkom Haugesund på kvelden, og det ble ikke mer enn tid til en ankerpils før vi gikk og la oss.

Søgne - Egersund, 4-5 august

2005-08-15T14:24:00.000+02:00

Siden det var meldt at det kunne blåse opp i liten kuling fra sør-vest var vi litt usikker på om vi skulle drøye det litt i søgne og heller prøve Carl's nye wakeboard, men siden det var meldt dårligere vær dagen etter gikk vi. Frem til lindesnes kjørte vi innaskjærs for motor. Når vi rundet lindesnes fyr prøvde vi oss på å heise noe seil siden det tross allt er en seiltur vi er på men vi ga fort opp. Vinden var opp i 15 m/s fremdeles rett i mot og det var mye sjø, seile får vi gjøre en annen gang nå skulle vi bare fortest mulig til Bergen... Når kvelden kom kunne man ikke lenger se bølgene og Sonja som hadde tilbrakkt for mye tid nede i byssa og var blitt dårlig. Hun spydde ikke, men hun kunne ikke gjøre noe heller så når vi nærmet oss egersund var jeg veldig sliten av å styre (skulle jo kjøpt autopilot!!) så da kjørte vi inn mot egersund og fannt første og beste kai og la oss til å sove.

Kilsund - Søgne, 3 august

2005-08-15T14:23:00.001+02:00

Vi legger ut fra Kilsund ca kl 14.00 og fikk motvind rett imot hele tiden så vi gikk for motor. Regn fulgte også med. Vi ankommer Søgne ca kl 23.00 og blir møtt av Carl og Camilla i jolla som guidet oss inn til en bøye rett utenfor Carls foreldres hus. Båten vår stikke ca 2 meter ned så det ble spennende å sjekke om det var dypt nok for oss å ligge det, noe som det viste seg det var. Vi fikk en fin kveld og natt på hytta til Carl, Øystein sloknet veldig raskt.

Avreise søndag 31. juli.

2005-08-15T14:23:00.000+02:00

Avskjedsfesten satte sine merkbare spor på Øystein, slik at vi kom oss ikke av gårde før kl 21. Det var nesten ikke vind så vi gikk for motor helt ut til Ferder! Det er et utrolig langt strekk!!! Å fy så lei vi ble av å stå ved roret å styre på natta og bare se etter lykter og lys fra andre båter.Vi satte seil ved Ferder fyr og satte strekket direkte mot Kilsund. Utenfor Risør begynte det å blåse opp endel og ting begynte å bli vanskelig for to uerfarne og trøtte seilere. Vi gjorde vel alle de feil som er mulig å gjøre pluss at vi hadde "glemt" å fylle diesel tanken!!! Jøss for noen tullinger. Vi begynte nemlig å gå tom for diesel midt oppi kaoset så det kunne gått aldeles galt. Men vi kom oss helskinnet inn til Lyngørfjorden marina og fikk fylt opp tankene våre! Nå ville vi kjøre rolig og pent for motor innaskjærs helt til Kilsund (noe som undertegnende har gjort mange ganger før). Vi ankommer Blindtarmbrygga i Kilsund mandag rundt kl 18.00, fortøyer og drar rett til mamma og inntar et større måltid middag, endelig!!! I Kilsund får vi rettet på mange problemer; tusen takk til Per Ivar som fikset dassen og skiftet olje på motoren for oss; tusen takk til Magne som fikset påhengere, både gamle og nye, til oss og mamma som spyttet inn med penger for ny Johnson 3,5hk til oss, tusen takk til Atle som fikset reparasjons-kit for å reparere eventuelle skader på båten.

Avskjedsfest lørdag 30. juli.

2005-08-15T14:21:00.000+02:00

Vi er endelig sånn nogenlunde klare til å reise, så vi inviterer til avskjedsfest ytterst på Herbern marina på Aker brygge. Veldig mange kommer og det ble ganske trangt ombord. Anders, Line, Tos, Ingrid, Torgeir, Åge, Beate, Alex, Thomas, Guttorm, Liv, Birgitta og Geir kom og overværet dåpen som ble unnagjort av gudmor Ingrid. Tusen takk til deg Ingrid for at du stilte så sporty opp! Kvelden utviklet seg raskt til å bli ganske fuktig og vi fikk ikke lagt oss før ved 3 tiden på natta.

2005-06-02T22:12:00.000+02:00

Her er vår fine båt som skal bringe oss tryggt frem.

må ha en lang tekst her så jeg kan se hvor langt ut rammen til dette vinduet egentlig går siden jeg prøver å endre litt på utseende til denne bloggen og ikke helt får det til
Ett bilde forfra.

forfra