England - Nederland

Etter noen dagers hvile i Falmouth fortsatte turen videre langs englands hvite klipper.

Vi hadde egentlig tenkt å kun seile dagsetapper men fant ut at det tok for lang tid så vi seilte over natten til Cowes på Isle of Wight. Strømmen var sterk i sundet inn mellom Isle of Wight og fastlandet men vi hadde klart å beregne det slik at den var med oss.



Cowes er Englands seilemekka, her er det alle reggatagutta fra London reiser for å seile om kapp med hverandre. Vi fikk høre at det var svært vanlig at man hadde en båt liggende i London og en liggende her i Cowes. Vi passet ikke helt inn i bildet her med alle regattabåtene men det var en flott sted om enn litt i overkant dyrt.



Vi tok fergen en tur til Southampton fordi Sonja absoulutt skulle ha siste World of Warcraft etter å ha pratet med Carl på msn. Vi fikk tak i spillet men det ble litt for tung for denne pcen så hun får nok vente til vi er hjemme med det.

Brighton ble neste stopp for oss. Det ble første store by vi har vært i på lenge.

Her fikk vi også med oss litt sightseeing, blant annet en tur innom Royal Pavillion som en gang hadde vært hjem for en av de mange eksentriske engelske kongene.



En tur på Brighton Pier er også obligatorisk når man er innom denne byen.




Den travle havnebyen Dover var neste stopp og var utgangspunktet for å krysse den engleske kanal og komme oss over til Nederland.

Å krysse den engelske kanal kan være litt vanskelig når man beveger seg i 5 knop mens skipene kommer på tvers i allt fra 15 til 30 knop. Så når man tror man går foran skipet går man bak. Det var litt disig når vi reiste så sikten var ikke så god som den kunne vært så radaren var grei å ha, igjen.



Kryssingen av kanalen gikk greit, som betyr at ingen kjørte oss ned. Målet vårt på andre siden var Vlissingen i Nederland som er samme innseilingen som til Zeebrugge. Her var det masse båter om natten og når vi ankomm
tidlig om morgenen var det tåke og 4 knops medstøm inn i havnen. Dette var mer utfordrende enn kanalen men heller ikke denne gangen ble vi rennt i senk.

Slusen inn i kanalen hadde ikke åpnet når vi ankomm og vi måtte ligge å vente langs en kanalbåt med masse dekk langs siden som selvfølgelig gjorde siden på båten vår mer eller mindre svart.

Vår første løftebro i Nederland.



Da var kanalferien påbegynnt, her er ruten vi har fulgt.

Kanalene her, i motsetning til Caledoniakanalen, er ikke bare til morro men også til frakt av mennesker og ting.



Disse fraktebåtene møtte vi stadig vekk på inni kanalene, noen steder kan det bli veldig trangt når 2 av disse møtes og du er midt imellom.



De laster også opp til ripen siden de trenger ikke bekymre seg så mye for mye sjø inni her.



Vindmøller er tydligvis det de satser på her, er ikke veldig sikkert på om det monner noe særlig men det det er jo skoger av dem enkelte steder så det kan ikke være helt bortkastet.



For en gangs skyld ikke Sonja som tar bildet.

Det er høysesong for fritidsbåter i kanalene nå og det kan bli ganske fullt i slusene noen ganger. Det var så vidt vi kom med en gang. Køkulturen er ikke noe å skryte av her for de som kom først til slusene blir liggende innerst på vente bryggen og dermed er det de som mest sannsynligvis ikke kommer med.



Det er ikke rare høydeforksjellen i på hver side av slusene. Vi har stort sett ikke merket om vi har beveget oss opp eller ned når de åpner døren på andre siden.



Det er mangle flotte hus og leiligheter langs kanalene. De som bor her er heller ikke så nøye som oss på at vann man bader i ikke skal være brunt.



Bor man med kanalen må man ha båt.



Så langt i kanalene har broene og slusene stort sett åpnet når vi har annkommet dem eller kort tid etter. Når vi nærmet oss de større byene hvor trafikken ikke er så enkel å stoppe bare for å ha slippe forbi noen seilbåter, blir det mer venting. Vi ankomm en bro klokken 14 og neste åpning var rundt klokken 21 så da er det bare å fortøye å ta en tur på land.



De blir tydligvis 50 her nede også.


Gouda het byen hvor vi tuslet rundt mens vi ventet på broen skulle åpne. Gouda minner oss om kjip norsk hvitost men etter en tur i en ostesjappe fant vi ut at den ordenltige Goudaosten er god, iallfall bedre enn Norvegia.
Tydligvis stae esler her en gang i tiden.



Flotte kirker hadde de også.



Selv om vinduene ser litt malplasserte ut.



Broen åpnet til slutt og vi kom oss videre.



Klokken var allerede over 21 og det var ingen gode plasser å legge seg til for natten så vi la oss etter noen nederlendere som var kjent i området. Det var flott å seile langs kanalene etter mørkets frembrudd. Masse folk satt på resturantene langs kanalene mens andre satt i huset sitt å så på tv.



Sent på kvelden ble vi ledet inn til denne plassen hvor vi la oss til å sove. Vi hadde nok aldri funnet frem til denne plassen av oss selv. Det var ikke bare oss som likte denne plassen, myggen stortrivdes også, men vi har fremdelese litt igjen av arsenalet av antimyggmidler så det gikk greit. Myggen er heller ikke så hissig her i Nord som den var noen steder i Karibien. Tror myggen i Karibien er smartere enn myggen vi har. Den flyr ikke rett inn i lampen og brenner vingene på lyset men gjemmer seg heller på soverommet hvor den venter på at du kommer å legger deg.

Dagen etter mens de lokale badet i det brune vannet stappfull av parasitter og annet kryp, koste vi oss heller med å mate endene. Utrolig hvor fort de kan svømme når de svømmer om kapp etter en brødbit du har kastet lang unna.



Etter dette var det siste turen mot Amsterdam som gjenstod. Siden det er for upraktisk å åpne alle broene på veien inn til Amserdam hver gang de kommer en båt er det ordnet med kolonnekjøring om natten gjennom her. Vi ankom amsterdam midt på natten og var dagen etter klar for trasking gjennom amsterdam. Vi besøkte rembrandt museet som var obligatorisk.



Vi leide sykkler, så på halvnakne damer innrammet i rødt neonlys, gikk på kaffebar og shoppet veske til Sonja. Beina våre er ikke lenger vant til å traske rundt i timesvis så vi var rimelig slitne i fotsålen når vi kom hjem om kvelden.

Vi gikk også innom ett zoo som vi hadde fått anbefalt av noen nederlendere tidligere.
Dette må jo være drømmejobben din Ine?

Etter Amsterdam gikk turen videre over Ijsselmeer, en stor og veldig grunn (rundt 2-3 meter dyp) innsjø som er demmet opp av enorme diker. Vi var innom 2 små byer (Enkhuizen og Hindeloopen) hvor vi overnattet på dette strekket. Her var det mange flotte tradisjonelle seilebåter.




Og nå er vi kommet oss ut av alle sluser og ligger i Harlingen og forbereder oss og været på siste strekket til Norge og Kilsund.